Kommunevåpen

. Begrenset gjenbruk

Plassering

KF-bok. Begrenset gjenbruk

Tranøy er en kommune i Troms fylke. Den omfatter den sørligste delen av Senja med øyene omkring, blant annet Tranøya i Solbergfjorden. Kommunen ble opprettet i 1837 som ledd i innføringen av det lokale selvstyret, og den omfattet da også Dyrøya og store områder på fastlandet øst for Solbergfjorden. Dyrøy og Sørreisa ble i 1886 utskilt som nye kommuner; etter dette hadde Tranøy 1475 innbyggere.

Tranøy fikk sine nåværende grenser i 1964 da ytterste del av Senja med Lemmingvær utenfor ble overført fra Bjarkøy, likeledes området på sørsiden av Selfjorden på Senja fra Torsken. Samtidig ble to områder utskilt fra Tranøy: Tranøys fastlandsområde på sørsiden av Solbergfjorden gikk til Dyrøy, og området sør for Lakselva på Senja, mellom Trollbuvatnet og Laksefjorden, gikk til Lenvik.

Tranøy grenser etter dette mot Torsken i nordvest, Berg i nord og Lenvik i øst. I Vågsfjorden/Solbergfjorden i sørøst og sør har kommunen grense til Dyrøy, Ibestad og Harstad.

De vestre og sentrale delene av kommunen består av grunnfjell, i første rekke granitt, i vest også kvartsdioritt (se dioritt). Området lengst øst i kommunen hører til den kaledonske fjellkjedefoldningen (se kaledonske orogenese) og består av kambrosilurisk glimmerskifer og glimmergneis, likeledes marmor. Det er gjort et funn av jernmalm innenfor grunnfjellsområdet, men det er for tiden ikke drift.

Landskapet er preget av relativt høye fjell i grunnfjellsområdet; høyest er Svanfjellet, en fjellrekke på østsiden av Kaperdalen der Tredjefjellet på grensen til Berg og Torsken når 899 moh. I øst er landskapet lavere og flatere og preget av bjørkeskog og myrområder. Fra lavlandet i øst skjærer Ånderdalen seg vestover inn fjellområdet. Gjennom dalen renner Ånderelva som danner en rekke vann. I dette området er Ånderdalen nasjonalpark opprettet. Den utgjør 68 km2 inkludert et mindre område i Torsken kommune i vest. Nasjonalparken har en meget variert natur med blant annet urskog og kjempefuruer.

Bosetningen er i stor grad samlet i mindre grender og vær langs Solbergfjorden/Vågsfjorden. Utenom dette har bare Rødsand ved Bunkefjorden, en arm av Selfjorden i nordvest, og de to tettbebyggelsene Vesterfjell og Solli nord for kommunesenteret Vangsvik, bosetning av betydning.

Vangsvik, som er kommunens eneste tettsted, ligger ved Solbergfjorden lengst øst i kommunen. Det har 285 innbyggere (2017). Dette gir Tranøy en tettstedsandel i befolkningen på 19 prosent dette året, mot 71 prosent i Troms som helhet.

Tranøy har hatt forholdsvis stor utflytting siden andre verdenskrig med et synkende folketall som resultat, og 2018 var folketallet i kommunen 43 prosent lavere enn i 1953, da det var som høyest, med 2705 innbyggere etter dagens kommunegrenser. Etter 2000 ser folketallet ut til å ha stabilisert seg, og i tiårsperioden 2008–18 var den gjennomsnittlige årlige nedgangen 0,3 prosent mot en årlig vekst på 0,7 prosent i fylket som helhet.

Av kommunens arbeidsplasser er ni prosent i primærnæringene, noe som er betydelig høyere enn andelen i resten av Troms fylke, som er på tre prosent (2015).

De viktigste jordarealene ligger i kambrosilurområdene. Her gir de kalkholdige bergartene god dyrkingsjord. Jordbruksarealet blir i dominerende grad brukt til gressproduksjon; for øvrig dyrkes noe fôrvekster og poteter. På myrområdene i de østlige deler av kommunen har det vært drevet en betydelig nydyrking etter 1945. Brukene er gjennomgående store, og etter Målselv har Tranøy størst størst gjennomsnittlig bruksstørrelse i fylket (350 daa 2017).

Jordbruk drives i mindre grad enn tidligere som kombinasjonsnæring sammen med fiske. Det er bare i de ytre delene av kommunen, som ligger nær opp til de store fiskefeltene i Vesterålen og Sør-Troms, at fisket har vesentlig økonomisk betydning. De hjemmehørende fiskerne i Tranøy ilandfører betydelig mindre fisk enn fiskerne i de øvrige kommunene på Senja, og Tranøy-fiskernes fangster ilandføres stort sett utenfor kommunen. Det drives noe fiskeoppdrett.

Industrien i Tranøy er beskjeden, og sysselsettingen i næringen utgjør bare åtte prosent av arbeidsplssene i kommunen, 17 prosent inkludert bygge- og anleggsvirksomhet og kraft- og vannforsyning og renovasjon (2015). Industrien preges av trelast-/trevareindustri (trappefabrikk), gummi-, plast- og mineralsk industri (isolerglassproduksjon) og verkstedindustri (2014).

Av de yrkesaktive i Tranøy har 49 prosent arbeid utenfor kommunen, 36 prosent i Lenvik og fem prosent i Tromsø (2015).

Tranøy hører til Troms politidistrikt, Senja tingrett og Hålogaland lagmannsrett.

Kommunen er med i regionrådet Midt-Troms regionråd sammen med Bardu, Berg, Dyrøy, Lenvik, Målselv, Sørreisa og Torsken.

Tranøy kommune tilsvarer soknet Tranøy i Senja prosti (Nord-Hålogaland bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Tranøy til Senjen og Tromsø fogderi i Tromsø amt.

For statistiske formål er Tranøy kommune (per 2016) inndelt i to delområder med til sammen 11 grunnkretser:

  • Tranøy: Sørli, Øverbotn, Solli, Vikstranda, Tranøybotn
  • Stonglandet: Eidet, Stonglandet, Å, Buvik, Mellemvik, Rødsand

På Stonglandet er det funnet flere gravrøyser og hellekister etter den første faste bosetning fra omkring år 500 e.Kr.

På Tranøya har det vært kirke helt siden rundt 1270. Stonglandet kirke er en langkirke i tre fra 1896. Kirken i kommunesenteret, Vangsvik kapell, er en murkirke med vifteplan fra 1975.

Kommunevåpenet ble godkjent i 1987 og har en krummet svart kveite mot en sølvbakgrunn, som symboliserer fiske som mat og næring.

Navnet er etter Tranøya i Solbergfjorden; førsteleddet kommer av fuglenavnet trane.

  • Bygdebok for Dyrøy, Sørreisa og Tranøy, 1977- .

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.