Landhandelen er blitt kjedebutikk. Fra Tomter i Hobøl.

Lars Mæhlum. begrenset

mindre, assortert forretning i landdistrikt. Som betegnelse er landhandel, i likhet med kolonialhandel, i stigende grad blitt erstattet av dagligvareforretning.

Adgang til å drive handel som kjøpmann («handelsrett») var i Norge like til siste halvdel av 1800-tallet vesensforskjellig i byene og på landet. Alt 1299 bød en retterbot alle kjøpmenn å flytte sine varer til byene og selge dem der, og det ble et vilkår for retten til å drive handel at man hadde borgerskap i en kjøpstad. Landsfolk var etter dette henvist til å gjøre sine innkjøp i byene. Men der dette førte til vesentlige ulemper og vanskeligheter, kunne den enkelte med kgl. bevilling drive landhandel under meget innskrenkede vilkår (landkremmer). Handelsloven 1842 brøt med denne ordningen og løste de strammeste båndene. Landhandleren måtte bare drive sin virksomhet i en viss avstand fra byene, han kunne ikke ha fast utsalgssted, og all handel med varer innført fra utlandet var forbeholdt byene. Man var redd for at den ellers «ville oversvømme landdistriktene med flitter og tant og bortdrage ånden fra landmannens naturlige sysler til handel og bytte». Handelsmennene i byene hadde også fremdeles enerett til kommisjonshandel. Etter hvert ble forskjellen mellom kjøpmennene i byene og på landet jevnet ut.

Lov av 28. sept. 1857 opphevet kravet om kgl. bevilling til landhandel og satte i stedet et handelsbrev, utstedt av fogdene. Samtidig fikk landhandlerne lov til å drive handel fra faste utsalgssteder med enkelte utenlandske varer, som fargevarer, kaffe, sukker og tobakk. Først lov av 26. mai 1866 gav landhandlerne rett til å kjøpe inn alle slags varer direkte fra utlandet, men fremdeles måtte forretningen bare bli drevet i en viss avstand fra byene. Denne innskrenkningen falt bort ved lov av 25. april 1874. Bykjøpmennenes enerett til utskipning ble opphevet ved lov av 15. juni 1882. Kommisjonshandelen var forbeholdt byens handlende like til lov om handelsnæring av 16. juni 1907 trådte i kraft (1. juli 1908). Bortsett fra et par særpunkter gjorde ikke denne loven noen som helst forskjell mellom by og land.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.