riksgrensen

Norges landegrense, er i alt 2531 km lang. Grensen mot Sverige er 1619 km, mot Finland 716 km og mot Russland 196 km.

Oppmerking

Riksgrensen er merket med grenserøyser, i skogtrakter ved en grensegate. Grensen var opprinnelig merket med 374 grensemerker, de aller fleste røyser. De første 11 (bygd 1661) står i grensen mellom Norge og Bohuslän, de neste 294 i resten av grensen mot Sverige (bygd 1751–64), så 59 i grensen mot Finland (1760-årene) og 10 i grensen mot Russland (disse er bygd etter 1826). Ved hver ny grenseoppgang er det senere bygd nye røyser, antallet er (2005) vel 800. Riksgrenserøysene har form av avskårne kjegler, ca. 1½ m høye, ca. 2 m brede i bunnen og ½ m smalere øverst. I toppene er murt inn opptil 1 m høye steinplater (hjertesteiner) med innhugd nummer, byggeår og kongenavn.

En avtale mellom Norge og Sverige sikrer grenserydning hvert 25. år. Lov av 14. juli 1950 gir regler om forskjellige tiltak til gjennomføring av oppmerking og overvåking av riksgrensen. Loven gjelder for riksgrensen i sin helhet, men har vesentlig hatt betydning i forholdet til Sovjetunionen/Russland.

Historie

Under kong Olav den hellige (1020-årene) ble Norges sørgrense etablert ved munningen av Göta älv og i nordøst ved Härjedalen. Ved freden i Brömsebro 1645 mistet Norge Jämtland og Härjedalen, mens Bohuslän og Trondhjems len ble avstått til Sverige i 1658 (freden i Roskilde). Trondhjems len ble vunnet tilbake 1660. I nord hadde de omkringliggende statene i hundrevis av år rivalisert om de samiske landområdene. Ved freden i Knäred i 1613 gav Sverige opp alle pretensjonskravene på kyst- og fjordområdene nord for Tysfjord. Det vil si at også samene i dette distriktet fra da av betalte skatt til bare én stat. For første gang hadde kongen i København enejurisdiksjonen i dette området.

Grensen mellom Bohuslän og Smålenene (Østfold fylke) ble fastsatt ved en traktat 1661. Resten av grensen mot Sverige ble fastsatt ved traktat 1751. Den omfattet også riksgrensen mot Finland, som da hørte under Sverige. Denne grensetraktaten førte bl.a. til at det samiske fellesområdet i indre Finnmark ble tillagt Norge; frem til 1751 var f.eks. Kautokeino og Karasjok (Avjovarre) under svensk jurisdiksjon. I tilknytning til grensetraktaten ble det laget et tillegg med samme kraft som traktaten selv. Den skulle sikre grunnlaget for det samiske folkets eksistens, selv om en endelig grense nå ble trukket gjennom områdene deres. Der ble de berørte samene sikret fortsatt rett til bruk av naturgodene på begge sider av grensen, en betydelig egenforvaltning, nøytralitet, en intern domstol, m.v. (Lappekodisillen).

Finland ble utskilt fra Sverige i 1809. En del av den nordligste svensk-norske grensen fra 1751 ble fra da av grense mellom Norge og Finland. Gjennom grensekonvensjonen med Russland i 1826 ble de skolte- eller østsamiske fellesområdene delt mellom Finland, Russland og Norge. Det skjedde gjennom at den siste delen av grensen mellom Norge og Finland ble fastsatt, og grensen mellom Norge og Russland ble trukket til Grense-Jakobselv ved Nordishavet. Norge hadde dermed fått sin nåværende fastlandsgrense.

Grensetraktaten med Sverige er fremdeles gjeldende. Etter at Finland ble selvstendig 1917 og 1920 hadde fått overdratt Petsamodistriktet fra Sovjet-Russland, ble de gamle grenser opprettholdt ved traktat av 1924. Etter den annen verdenskrig avstod Finland Petsamo-distriktet til Sovjetunionen, og riksgrensen mot Sovjetunionen ble fastsatt ved en avtale 1949. Denne har fortsatt å gjelde etter Sovjetunionens oppløsning.

Anbefalt lenke

Forfatter av denne artikkelen

Det er gjort 0 revisjoner og har kommet 0 forbedringsforslag.

Funnet en feil? Foreslå endringer

Fagansvarlig for Offentlig politikk og administrasjon

Tore Hansen Universitetet i Oslo

Fagansvarlig har ansvar for å:

  • Vurdere endringsforslag fra leserne
  • Svare på spørsmål i kommentarfeltet
  • Skrive nye artikler
  • Forvalte og oppdatere gamle artikler

Vil du bli fagansvarlig?

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.