Alfred Schnittke var en tysk-russisk komponist og pianist. Hans musikk har fra slutten av 1980-årene fått betydelig internasjonal oppmerksomhet.

Etter tidlige musikkstudier som barn og ungdom i Wien og Moskva, studerte Schnittke fra 1953–1958 ved musikkonservatoriet i Moskva, der han også selv virket som lærer i perioden 1961–1972. I 1990 flyttet Schnittke til Hamburg, der han ble professor i komposisjon ved musikkhøyskolen.

Schnittkes komposisjoner kan være eksperimentelle så vel som mer konvensjonelle, og lar seg vanskelig bestemme stilmessig. Etter eksperimenter innenfor komposisjonsteknikker som aleatorikk og serialisme, utviklet han etter hvert en polystilistisk komposisjonsteknikk, som han også har beskrevet i essayet «Polystylistic Tendencies in Modern Music» (1971). I følge Schnittke utvider den polystilistiske teknikken, der to hovedelementer er sitat og allusjon, musikkens uttrykksmuligheter.

Schnittke skrev blant annet 9 symfonier (1972–1997), 6 concerti grossi (1977–1993), orkesterverket Hommage à Grieg (uroppført ved avslutningskonserten for Festspillene i Bergen i 1993, på 150-årsdagen for Edvard Griegs fødsel), 4 fiolinkonserter (1957–1984), to bratsjkonserter (1985, 1998), 2 cellokonserter (1985–1986, 1990), fire klaverkonserter (1960, 1964, 1979, 1988), trippelkonsert for fiolin, bratsj, cello og strykeorkester (1994), Monolog for bratsj og strykeorkester (1989), ballettmusikk (blant annet Peer Gynt, 1979), 3 operaer (blant annet Historia von D. Johann Fausten, 1983–1994), Rekviem (1975), Konsert for kor (1984/1985), Drei geistliche Gesänge (1984) og 12 Bußpsalmen (1988) for kor, 4 strykekvartetter (1966–1989), 3 klaversonater (1987–1992) og en anseelig mengde teater- og filmmusikk.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.