enharmonisk

Enharmonisk har noe ulik betydning i moderne og antikk musikkteori. I følge moderne musikkteori er enharmoniske toner det samme som kromatisk endrede nabotoner som klinger likt på instrumenter med fast skala, men som skrives forskjellig, for eksempel tonene fiss og gess. Enharmonisk brukes også om intervaller, akkorder og tonearter. Enharmoniske intervaller klinger likt på tempererte instrumenter. Et eksempel er forstørret sekund og liten ters (c-diss = c-ess).

Enharmoniske tonearter har alltid til sammen 12 fortegn, for eksempel Gess-dur og Fiss-dur, som hver har seks fortegn. Tilsvarende har Ciss-dur sju fortegn, mens Dess-dur har fem, noe som også gir 12 fortegn til sammen.

Ved enharmonisk omtydning kan en tone eller akkord gis en ny funksjon i det harmoniske forløp, noe som hyppig benyttes i forbindelse med modulasjon.

I atonal musikk eller tolvtonemusikk har enharmonikk ingen betydning.