enharmonisk

Enharmoniske toner

.

Artikkelstart

Enharmonisk har noe ulik betydning i moderne og antikk musikkteori. I følge moderne musikkteori er enharmoniske toner det samme som kromatisk endrede nabotoner som klinger likt på instrumenter med fast skala, men som skrives forskjellig, for eksempel tonene fiss og gess. Enharmonisk brukes også om intervaller, akkorder og tonearter. Enharmoniske intervaller klinger likt på tempererte instrumenter. Et eksempel er forstørret sekund og liten ters (c-diss = c-ess).

Faktaboks

Etymologi
av gresk en = ‘i’ og harmonia = ‘overensstemmelse, samklang’

Enharmoniske tonearter har alltid til sammen 12 fortegn, for eksempel Gess-dur og Fiss-dur, som hver har seks fortegn. Tilsvarende har Ciss-dur sju fortegn, mens Dess-dur har fem, noe som også gir 12 fortegn til sammen.

Ved enharmonisk omtydning kan en tone eller akkord gis en ny funksjon i det harmoniske forløp, noe som hyppig benyttes i forbindelse med modulasjon.

I atonal musikk eller tolvtonemusikk har enharmonikk ingen betydning.

Enharmonikk i gresk musikkteori

Enharmonisk tetrakord
.

I eldre gresk musikkteori skjelnet man mellom tre genera eller tonekjønn:Det diatoniske, det kromatiske og det enharmoniske. De ble beskrevet i form av ulike tetrakorder, det vil si skalasegmenter bestående av fire tonetrinn eller tre intervaller i fallende retning i rammen av en ren kvart.

Det enharmoniske tetrakord bestod i følge pythagoreeren Archytas – samtidig med og venn av Platon – av en stor ters (egentlig en dobbeltforstørret sekund) og to kvarttoner. Kvarttonene er hos Archytas ikke helt like; de bestemmes i tallforholdene 36:35 og 28:27, til sammen en halvtone i forholdet 16:15. Slike mikrointervall tapte etter hvert sin praktiske betydning, men har fått fornyet aktualitet innenfor visse moderne musikkretninger.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg