midjanitter

Vi vet lite om midjanittenes, bakgrunn, kultur og religion. Basert på keramikken funnet i midjanittenes område, har enkelte forskere foreslått at en del av befolkningen kan ha tilhørt et av de innvandrede ikke-semittiske havfolkene. Utgravninger ved det egyptiske hathortempelet, ved Timna, nord for Eilat, viser at den egyptiske Hathor-kulten kan ha vært videreført i området av midjanittene. Ifølge bibeltekstene dyrket midjanittene guden Baal Peor. Men mange bibelforskere mener at midjanittene også kan ha dyrket guden JHVH.

Bibeltekstene knytter også israelittenes gud, JHVH, til områdene Edom/Seir og Midjan. (5. Mosebok 33,2; Dommerne, 5,4). Områdets innbyggere nevnes også flere steder i bibeltekstene. Kjøpmenn fra Midjan reddet Josef ved å trekke ham opp av brønnen, og solgte ham så til ismaelittene (1 Mosebok 37,28). Moses flyktet til Midjan for å unnslippe farao. Hans første hustru, Sippora, var datter av en midjanittisk prest (2. Mosebok 2,21). (Det er ukjent hvilken guddom denne presten tjente.) Det var også i Midjan at JHVHs stemme snakket til Moses fra en brennende tornebusk (2. Mosebok 3). Midjanittene hjalp først israelittene på veien mot Kanaan, men tekstene forteller at Moses senere fikk ordre fra JHVH om å knuse midjanittene (4. Mosebok 31).

Midjan og midjanittene nevnes også flere steder i Koranen, og knyttes både til personer og hendelser som også omtales i bibeltekstene, som Noah, Abraham og Lot (sure 9,70; og 22,43). Koranens fortellinger om Moses har mange likheter med bibelfortellingene. Også her flykter Moses til Midjan (sure 28,21–22) og lever der som gjeter i mange år (sure 20,42). Også her er det i Midjan Moses blir hører Guds stemme (sure 27,7–8 og 28, 29–30).

• Friedman, Richard Elliot: The Exodus. HarperOne, Haper Collins. New York 2017.
• Koranen. Norsk-arabisk utgave. Tilrettelagt i oversettelse av Einar Berg. Universitetsforlaget 1989.