Mauranger kraftverk, kraftverk i Hordaland, i botnen av Austrepollen i Maurangerfjorden, Kvinnherad kommune, utnytter avløpsfeltene fra vestsiden av Folgefonna i Kvinnherad og Jondal kommuner, Hordaland. Normal årlig nedbør er her 3000–4000 mm. Reguleringen av vanntilgangen omfatter åtte magasiner, dels ved oppdemming, dels ved senking under naturlig vannstand; magasinene er bundet sammen gjennom et 50 km langt tunnelsystem fra inntaket under Bondhusbreen i sør til Kvanngrøvatnet i nord.

Muligheten for å lage reguleringsmagasin er størst på de høyere nivåer. Juklavatnet, med reguleringshøyde 1060–950 moh., og som er det største magasinet, kan tappes under naturlig vannstand og er dessuten demmet opp med en fyllingsdemning av stein, grus og en tetningskjerne av morene. Demningen er 65 m høy på det høyeste. Jukla kraftverk, en kombinert pumpe- og kraftstasjon, brukes i sommerhalvåret til å løfte vann fra tunnelsystemet som samler vann fra et nivå på ca. 800 moh. opp til magasinene høyere oppe. Vinterstid går dette vannet og tilsig som samles i tunnelsystemet tilbake gjennom stasjonen, som nå drives som vanlig kraftstasjon. Midlere årsproduksjon i Juklastasjonen er 91 GWh.

Mauranger kraftstasjon nytter utløpet fra Juklastasjonen og det som samles gjennom tunnelsystemet på ca. 800 moh. Største brutto fallhøyde er 850 meter som utnyttes i to peltonturbiner; 250 MW installert effekt og 1192 GWh i midlere årsproduksjon. Kraftverket har utløp til Austrepollen i Maurangerfjorden. I Juklastasjonen brukes årlig ca. 27 GWh til pumping. Mesteparten av dette vinnes inn igjen i form av mer verdifull kraft som produseres i begge stasjonene på vinterstid. Kraftstasjoner som nytter avløp fra breer er verdifulle i det norske kraftforsyningssystem ved at avløpet gjerne er størst i varme og tørre år da tilløpet til andre stasjoner er lavt.

Et pionerarbeid ble utført da man fant frem til vannet under Bondhusbreen og førte det inn i tunnelsystemet. Breen går ned til ca. 450 moh. Utfordringen bestod i å finne breelven under breen lenger oppe, for på den måten å kunne utnytte et større fall. Etter seks års leting under isen ble elven funnet og ført inn i reguleringssystemet på nivå ca. 800 moh.

Kraftstasjonene med reguleringsanlegg ble ferdig i 1974. Statkraft overtok fallrettene i Mauranger fra den gang hetende Skiensfjorden kommunale kraftselskap (nå Skagerak Energi) etter makeskifte mot Statens rettigheter i andre vassdrag. Fordi deler av disse fallstrekningene senere ble vernet mot kraftutbygging, fikk Skagerak likevel 15 % av kraftproduksjonen fra Maurangerstasjonen.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.