forurensningsloven

Artikkelstart

Forurensningsloven er en norsk lov som har til formål å verne det ytre miljø mot forurensning, å redusere eksisterende forurensning, å redusere mengden av avfall og å fremme bedre behandling av avfall. I lovens formålsparagraf står det videre at loven skal sikre forsvarlig miljøkvalitet, slik at forurensninger og avfall ikke fører til helseskade, går ut over trivselen eller skader naturens evne til produksjon og selvfornyelse.

Loven skal praktiseres med sikte på å hindre at forurensning oppstår eller øker. Dette skal oppnås ved å

  • begrense forurensning som finner sted,
  • unngå avfallsproblemer og
  • oppnå en miljøkvalitet som er tilfredsstillende ut fra en samlet vurdering av helse, velferd, naturmiljøet, kostnader forbundet med tiltakene og økonomiske forhold.

Beste tilgjengelige teknikker

Forurensingsloven gir miljømyndighetene sektoransvaret for å regulere forurensende aktiviteter. Dette skjer gjennom krav som følger av konsesjonstillatelser (blant annet for kjemisk industri). Det forutsettes som regel tilstrekkelig overvåking og bruk av beste teknikker (også kalt BAT, fra engelsk Best Available Technology) for å redusere forurensing av ytre miljø. I flere industrier, så har også BAT utviklet seg, som følge av en rivende teknologisk utvikling og økt fokus på miljøvern i samfunnet.

Ulike forhold tas i betraktning ved fastsettelse av hva som til enhver tid regnes som de beste tilgjengelige teknikker og driftsmetoder, som eksempelvis

  • teknologi som gir lite avfall og benytter mindre farlige stoffer (miljøgifter)
  • ressurs- og energieffektivitet
  • teknisk utvikling og fremherskende teknologi

Dette sammenfaller også med lignende bestemmelser i Naturmangfoldsloven om bærekraftig bruk med bruk av miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg