Gulatingsloven er samlingen av de rettsregler som gjaldt for Gulatings rettsområde inntil 1274. Den ble ofte kalt den eldre Gulatingslov, i motsetning til den yngre (Magnus Lagabøtes landslov), slik den ble anvendt i Gulating.

Datering

Nedskrivningen av Gulatingsloven begynte sannsynligvis i siste halvdel av 1000-tallet. De eldste bevarte håndskriftfragmenter går tilbake til 1100-tallet. Den eldste og mer fullstendig bevarte håndskriften er fra ca. 1250 og er en sammenarbeiding av to lovredaksjoner. Den eldste, «Olavsteksten», støtter seg på Olav den helliges autoritet, men uten at man dermed kan tidfeste de enkelte rettsregler til hans kongetid. Den yngste, «Magnus-teksten», bygger på Magnus Erlingssons lovrevisjon fra tiden nærmest etter 1163.

Lovene

Mange av rettsreglene i Gulatingsloven er åpenbart gamle sedvaneregler skriftfestet som lov. Det er påfallende at det ikke ble funnet nødvendig å skriftfeste enda flere regler. Kanskje forelå det et behov for å nevne spesielt omstridte eller vanskelig gjennomførbare regler som lover, mens det ikke var så nøye med å skriftfeste regler som i alle fall var allment anerkjente. Var det slik kan Gulatingsloven kanskje fortelle vel så mye om lovgivernes intensjoner som om den faktiske rettsutøvelse.

En sjelden gang nevnes hvem som har tatt initiativ til lovgivning. Det står blant annet skrevet at Olav den hellige og biskop Grimkjell fastsatte visse kristenrettsregler, og at det under Magnus Erlingsson ble fastsatt en ny tronfølgeordning. Både den sene skriftlige overleveringen og mangelen på tidsangivelser for de fleste rettsregler gjør det ofte vanskelig å skille nytt fra gammelt. Deler av loven, fremfor alt trygðamál, antas gjerne å gå tilbake til en tid forut for nedskrivingen. En poetisk bruk av rytme og bokstavrim til hjelp for hukommelsen skal ifølge en tradisjonell oppfatning blant forskerne vitne om lagmennenes muntlige lovfremføring på tinget. Nyere forskning har imidlertid sådd tvil om dette synspunktet. 

Gulatingsloven finnes i originalspråket i Norges gamle love (1846–85) og i en ny vitenskapelig utgave med tittelen Den eldre Gulatingslova, utgitt ved Bjørn Eithun, Magnus Rindal og Tor Ulset (Riksarkivet, 1994); nynorsk oversettelse av Knut Robberstad: Gulatingslovi (1937, 2. utg. 1952).

Anbefalte lenker

Videre lesning

  • Knut Helle: Gulatinget og Gulatingslova, 2001, isbn 82-7959-022-6

Forfatter av denne artikkelen

Artikkelen ble sist oppdatert 17.02.2015.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Fagansvarlig for Norges historie fra 1050 til 1300

Per Norseng

Fagansvarlig har ansvar for å:

  • Vurdere endringsforslag fra leserne
  • Svare på spørsmål i kommentarfeltet
  • Skrive nye artikler
  • Forvalte og oppdatere gamle artikler

Vil du bli fagansvarlig?

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.