Lagmann var i Norden i middelalderen en særlig rettskyndig og ansett mann som utla loven og rettslige sedvaner på tinget.

I den eldste tid i Norge var lagmannen antagelig en lovklok bonde, men han var i utgangspunktet ikke dommer. Kong Sverre Sigurdsson begynte å utnevne kongelige lagmenn, men først i Magnus Lagabøtes landslov (1274) fremtrådte lagmannen som dommer. I Håkon Håkonssons innledning til Frostatingsloven fra 1260 fastsettes bøtestraff for den som ikke møter etter stevning for lagmannen. Rundt 1300 var det et titalls lagsogn i Norge. Disse «lagmannsstolene» bestod til 1797.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.