Johann Christoph Gottsched, tysk forfatter og litteraturkritiker. 1730 ble han professor i poesi i Leipzig, senere i filosofi. Gottsched var en varm tilhenger av opplysningstidens rasjonalisme og kjempet for å rense det dikteriske språket for senbarokkens svulstighet og stilforvirring (Versuch einer kritischen Dichtkunst, 1730). Han mente at den tyske litteraturen måtte søke sine forbilder i den franske klassisismens høye stil. Særlig rettet han sine angrep mot det vulgære folkelige teater («Haupt- und Staats-Aktionen», «Hanswurst»-komedier) og ville gi det tyske teater et litterært verdifullt repertoar. Gottsched ønsket et drama som fulgte klassisismens regler til punkt og prikke. Selv skrev han tragedien Der sterbende Cato (1732) og lot oversette en samling mønsterdramaer (Die deutsche Schaubühne, 1740–45).

Hans hustru Luise Gottsched overgikk ham i litterært talent. Hun deltok i hans reformarbeid og oversatte en rekke dramaer, særlig fra fransk, og skrev selv en rekke lystspill som viser en realistisk og vittig persontegning. Gottsched var i 1730-årene Tysklands litterære diktator. Fra ca. 1740 reiste det seg kritikk mot hans rigorøse regeltvang og hans ensidige fremhevning av de franske forbilder, og han kom lenge til å stå som en reaksjonær teoretiker. Senere har man i større grad forstått å verdsette det nødvendige reformarbeid han utførte innenfor senbarokkens språk og teaterformer. Ausgewählte Werke ble utgitt 1968–87.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.