Førsteopplag av Lessings "Nathan der Weise" (1779)
Førsteopplag av Lessings Nathan der Weise (1779)
Gotthold Ephraim Lessing

Gotthold Ephraim Lessing

Av /Store norske leksikon ※.

Nathan den vise er et drama fra 1779 skrevet av den tyske opplysningsdikteren Gotthold Ephraim Lessing. Det regnes som en av de mest betydningsfulle verkene i europeisk opplysningstid. På tysk heter verket Nathan der Weise. Undertittelen lyder «Ein dramatisches Gedicht in fünf Aufzügen», det vil si «et dramatisk dikt i fem akter». Versemålet er Shakespeares blankvers, jambisk versemål uten rim.

Faktaboks

Etymologi
tysk Nathan der Weise

Handling

Handlingen utspiller seg i Jerusalem under korstogene. Her bor den rike jødiske handelsmannen Nathan. Han kalles Nathan den vise fordi han regnes som en klok mann som gjerne hjelper og gir råd. Han bor sammen med sin datter, Recha, og hennes selskapsdame, Daja.

Mens Nathan er på forretningsreise, bryter det ut en brann i huset, og en ung tempelridder redder Recha fra flammene. Nathan vil takke og belønne den unge mannen. Etter hvert oppstår det varme følelser mellom Recha og hennes redningsmann. Daja, som er kristen, støtter opp under den gryende forelskelsen, fordi hun håper at dette kan føre til at Recha, som opprinnelig er et foreldreløst, kristent barn som Nathan har tatt seg av, igjen kan komme tilbake til kristendommen. I løpet av handlingen viser det seg at den unge tempelridderen og Recha i virkelighet er søsken, og de forstår at følelsene for hverandre ikke er kjærlighet mellom mann og kvinne, men søskenkjærlighet.

Parallelt utvikler seg det som må sies å være tekstens dramatiske høydepunkt og opplysningstidens mest betydningsfulle budskap, nemlig troen på humanitet og toleranse mellom kristendom, jødedom og islam.

Nathan blir innkalt til sultan Saladin i hans palass. Nathan går ut fra at sultanen ønsker pengehjelp, men i stedet for en enkel pengetransaksjon stiller sultanen Nathan på en prøve: Han vil vite hvilken av de tre verdensreligionene – kristendom, jødedom eller islam – som er den rette. Nathan, som forstår at han skal lokkes i en felle, lever opp til sitt kallenavn og forteller sultanen en parabel, den såkalte ringparabelen, som er Nathan den vises kjerne.

Ringparabelen

I ringparabelen forteller Nathan om en gammel mann som hadde en verdifull ring; den som hadde den på fingeren, ble elsket av alle. Da han skulle dø og gi ringen videre til en av sine tre sønner, klarte han ikke å velge, fordi han elsket alle like mye. Han lagde dermed to kopier. Etter hans død begynte sønnene å krangle om hvem som hadde den originale ringen, men det lot seg ikke fastslå. Like vanskelig er det, sier Nathan til Saladin, å fastslå hvilken religion som er den riktige.

Oppføringer

Nathan den vise ble uroppført i 1783 i Berlin. Det ble oversatt til norsk i 1983 og har vært oppført på blant annet Den Nationale Scene og på Nationatheatret.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg