kalles i norrøn mytologi gudenes og dermed menneskenes undergang. Tanken om et ragnarok hvor verden skal forgå, spiller en stor rolle i norrøn mytologisk diktning. Motivet er klarest utformet i eddadiktene Voluspå og Vavtrudnesmål og gjenfortalt i Snorres Edda (Den yngre Edda). Det heter der at guder og jotner skal møtes til slutt i en veldig kamp og gjensidig tilintetgjøre hverandre. Ragnarok innvarsles med Balders død og Fimbulvinteren. I kampen slukes Odin av Fenrisulven; Vidar hevner sin far og stikker sverdet i ulvens gap. Tor dreper Midgardsormen, men dør selv av eiteret som ormen spyr over ham. Jotnen Surt herjer verden med ild. Solen og stjernene slukner og Jorden synker i havet. Men en ny grønn og jomfruelig jord skal stige opp igjen fra havet, og en ny generasjon av guder skal komme. Et menneskepar som har overlevd ragnarok, skal fornye slektene. Tanken om verdens undergang finnes i mange religioner. Norrøn ragnarokdiktning er påvirket av kristendommens apokalypse.