ragnarok

Blant menneskene er det første tegnet på at ragnarok nærmer seg tre år med ondskap, vold og krig. Samfunnet bryter sammen, bror slåss mot bror og far mot sønn. Deretter kommer den lange og kalde Fimbulvinteren, den store vinteren, som også varer i tre sammenhengende år. Jorden bunnfryser, og det menneskelige livet tar slutt.

Ved fimbulvinterens ende oppstår det enorme branner overalt, og flammene står til himmels. Ulvene Skoll og Hate sluker solen og månen, og stjernene forsvinner fra himmelen. Nå senker mørket seg over Midgard. De norrøne mytene forteller at verden oppstår mellom is og ild i Ginnungagap. Når naturkatastrofer med de samme elementene utsletter menneskeheten, er ringen sluttet.

Når menneskenes verden har gått under, vil jorden skjelve så verdenstreet Yggdrasil rister, og alle bånd brytes. Loke og Fenrisulven kommer løs fra sine lenker, Midgardsormen kryper opp fra havet, og skipet Naglfar løsner fra fortøyningene, så det kan frakte jotnene med Loke i spissen til slagplassen. Loke viser sin sanne natur som æsenes fiende og står ved styreåren.

Fra Muspelheim, flammeinfernoet på sørsiden av Ginnungagap, kløften mellom is og ild hvor verden oppsto, kommer Ildjotnen Surt ridende med sitt flammende sverd. Rundt ham brenner det ild, og brua Bifrost brister når han rir over den.

I følge mytene bekrevet i Snorres Gylvaginning skal den siste store kampen skje på sletten Vigrid, og alle gode og onde makter samles her. Heimdall kaller æsene til kamp ved å blåse i Gjallarhornet, og æsene gjør seg klare med Odin i spissen. Sammen med dem følger Einherjene, de utvalgte krigere, som har bodd hos Odin i Valhall eller hos Frøya i Folkvang. De har trent til nettopp dette slaget, selv om det er klart at dette er en kamp som ingen vil vinne.

Gamle fiender skal ha det siste oppgjøret og utslette hverandre: Odin slukes av Fenrisulven, og Vidar hevner sin far ved å drepe Fenrisulven. Tor dreper Midgardsormen, men dør selv av giften som ormen spyr over ham. Heimdall og Loke dreper hverandre, og Frøy kjemper mot jotnen Surt og dør. Til sist utsletter Surt verden med ild.

Ragnarok er verdens undergang, men også starten på en ny tid. Etter at Surt har brent verden, vil en ny grønn jord, fullkommen med majestetiske fossefall og selvsådde åkrer, stige opp fra havet. Sol har født en datter som igjen varmer verden, og en ny generasjon av æser og mennesker skal oppstå.

Blant de overlevende æsene er Høne. Han er en av de tre æsene som skapte menneskene i den gamle verden, og han skal velge et nytt verdenstre. Odins sønner Balder og Hod kommer tilbake fra Hel, hvor de har vært siden Hod drepte Balder og selv ble drept kort tid etter. Etter ragnarok forsones brødrene, og de skal bo sammen med to andre av Odins sønner, Vidar og Våle. Tors sønner Magne og Mode er også blant de som lever videre. Sammen finner de og tar vare på sin fars hammer Mjølner. I diktene Hyndluljod og Voluspå fortelles det dessuten om en mektig guddom som skal komme fra oven og styre over alt.

Æsene samler seg på sletten Idavollen, hvor de finner de gamle æsenes spillebrikker av gull. De setter på ny opp spillet i gresset, noe som må sees som et bilde på at alt tar til på nytt.

Et menneskepar, Liv og Livtrase, har overlevd ragnarok ved å gjemme seg i skogen Hoddmimes holt og spise morgendugg. Fra dem skal det komme en ny menneskeslekt som skal bo bekymringsløst i hallen Gimle.

Forestillingen om at hele kosmos til slutt går under, er sentralt i den norrøne mytologien. Helt siden verdens begynnelse er ordensmaktene truet av kaosmaktene, og de kjente mytene dreier seg i bunn og grunn om denne kampen. Æsene er i stadig konflikt med jotner, og de kjemper for å beskytte livsviktige attributter som Tors hammer, Mjølner, og Iduns epler. Selve verdenstreet Yggdrasil gnages og trues av ulike vesener og vil uunngåelig måtte falle. Det er denne urkonflikten som tærer på balansen i verden slik at det blir ubalanse og kollaps: ragnarok.

Æsene vet at ragnarok vil komme, men ikke en gang de kan endre skjebnen som nornene kontrollerer. Derfor kan æsene heller ikke drepe monstrene Midgardsormen og Fenrisulven, men bare plassere dem på steder hvor de ikke kan gjøre skade, inntil ragnarok starter og jorden skjelver så de klarer å komme løs.

Balders død er ett av de viktigste tegnene på at verden snart går under. Diktet Balders drømmer forteller at Balder blir plaget av mareritt. Hans mor Frigg er bekymret og sender Odin til en volve i dødsriket Hel for å finne ut hva drømmene skyldes. I Hel vekker Odin en volve fra dødssøvnen, og hun forteller ham alt. Selv om Odin kjenner skjebnen, kan han hverken endre den eller hindre at Balder blir drept av sin bror Hod.

Den norrøne mytologien oppstod i det førkristne Norden med røtter i gammel germansk mytologi. Forestillingen om ragnarok har utgangspunkt i dette, men ideer fra kristendommen har trolig påvirket mytene i noen grad. Dette er trolig tilfelle i de senere kildene, slik som Snorres Edda, som ble skrevet ned på det kristne Island av den kristne Snorre Sturlason.

Mytene om ragnarok er imidlertid samstemte på at ragnarok er uunngåelig og skyldes en ubalanse mellom krefter som har eksistert siden verden ble til. Menneskenes gjerninger og livsførsel er uvesentlig. Ragnarok er ikke en straff for syndige gjerninger.

Tanken om et ragnarok hvor verden skal forgå, spiller en stor rolle i norrøn mytologisk diktning, og vi finner hentydninger til ragnarok flere steder. For eksempel er motivet tydelig i diktene Voluspå og Vavtrudnesmål, gjenfortalt i Snorres Edda. I Vavtrudnesmål konkurrerer Odin og den vise jotnen Vavtrudne om hvem som vet mest om verden og dens begynnelse og slutt. I Voluspå forteller en volve alt som har skjedd, og som vil skje, og hun avslutter flere av strofene med spørsmålet «Vet dere nok, eller hva?».

• nordisk religion
• eskatologi
• apokalypse
• dommedag

• Holtsmark, Anne: Norrøn mytologi: Tro og myter i vikingtiden, 1970.
• Munch P.A. Norrøne gude- og heltesagn 1840- revidert utgave ved Haavardsholm, Jørgen 1996. ISBN: 8200226735
• Snorri, Sturluson, Edda. Red. Björn Jónasson. Oversatt av Anne Holtsmark og Per Roald Landrø. Reykjavik 2003.
• Steinsland, Gro: Norrøn religion: Myter, riter, samfunn, 2005, isbn 82-530-2607-2