festegave

Slike skrin med verdifulle gaver kunne bli gitt til kvinnen i forbindelse med forlovelsen. Dette skrinet er antakelig malt av Gunnar Anfinson Årekol (1783-1855).
Av .
Lisens: CC BY 2.0
Dette banketreet med årstallet 1820 kan godt være en festegave. Det er rikt dekorert med blant annet hjerter.
Av .
Lisens: CC BY 2.0
En skjorte kunne være kvinnens festegave til den kommende ektemannen. Dette er en brudgomsskjorte fra Selbu i Trøndelag.
Av .
Lisens: CC BY 2.0
Strømpebånd kunne være kvinnens festegave. Vi ser her vevde bånd fra Telemark.
Av .
Lisens: CC BY 2.0

Festegaver var gaver som ble utvekslet mellom festefolk (festemann og festemøy) i forbindelse med forlovelsen.

Forlovelsen var viktig

I middelalderen var et lovlig sluttet festermål i vitners nærvær rettslig bindende for begge parter. I lang tid fremover var forlovelsen nesten like viktig som vielsen. Etter kirkeordinansen av 1582 skulle trolovelsen finne sted i kirken i nærvær av prest og vitner. Først mot slutten av 1700-tallet kom det forordninger som sa at det ikke var nødvendig å være forlovet for å inngå ekteskap, det holdt med lysing i kirken på forhånd.

Mange steder, særlig på landsbygda, ble forlovelsen sett på som et viktig element i prosessen fra frieri til vielse. Forlovelsen ble feiret med et festeøl hos jentas familie. Gamle tradisjoner tilsa mange steder at festemannen og hans følge ble ublidt mottatt i første omgang. De besøkende kunne bli møtt med likegyldighet eller sågar bli vist på dør. Når dette skuespillet var gjennomført, ble forlovelsen feiret med god mat og drikke til alle. De forlovede styrket forholdet ved å gi hverandre festegaver.

Festegavene

Gavene som ble utvekslet, skulle gjerne vitne om at både festemann og festemøy hadde håndverksmessige ferdigheter som kunne komme godt med i ekteskapet. Jentas gave var ofte noe hun egenhendig hadde vevd, strikket eller sydd. Det kunne for eksempel være en skjorte, vanter, votter, strømpebånd eller en geværrem.

Festemannen skulle helst gi verdifulle gaver. Det kunne for eksempel være et skrin med søljer og silkesjal. Andre vanlige festegaver var forseggjorte redskaper av tre. Det kunne være et mangletre, et banketre, en vevspjelk, en skakekniv eller en nøstepinne. Ofte dreide det seg om gjenstander med rik dekor i form av treskurd eller rosemaling.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Festegaver. Kjærestegaver. Friergaver fra Telemark (1999). Utgitt av Telemark Husflidslag og Telemark Museum.
  • Steward, Linda (1996). Bryllup i Norge. Om bondebryllup og dagens bryllupsfeiring. Teknologisk Forlag.
  • Hodne, Bjarne, Hodne, Ørnulf, Grambo, Ronald (1985). Der stod seg et bryllup. Ekteskapet i Norge gjennom tidene. J. W. Cappelens Forlag.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg