Vaner, i norrøn mytologi en gudeætt som rådde for årsvekst og rikdom, fiske og handel, fred og seid (trolldomskunst). De var lyse og vakre. I urtiden lå æser og vaner i krig med hverandre, men sluttet senere fred og gav hverandre gisler. Vanene Njord, Frøy og Frøya kom til Åsgard som gisler, og ble opptatt blant æsene.

Snorres Edda og Heimskringla (Ynglingesaga) og eddadiktet Voluspå forteller om krigen mellom æser og vaner, men på ulik måte. Forskerne har lenge forsøkt å finne en historisk forklaring på overleveringen om vanekrigen. I nyere tid har for eksempel franskmannen Georges Dumézil hevdet at opphavet er en sosial lagdeling i det indoeuropeiske ursamfunnet. Andre har ment at vanekulten rådde i Norden i steinalderen, mens åsatroen ble innført ved «båtøksfolkets» invasjon ca. 2000 fvt. Men det er også blitt hevdet at vanekulten bare er kjent fra Norden, som en fruktbarhetskult, mens de sørgermanske folk dyrket æsene. Dyrkingen av æsene skal så ha bredt seg mot nord til Skandinavia, hvor den i hedendommens siste århundrer opptok elementer av vanedyrkingen i seg.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.