Handlingsregelen fastslår hvor stor andel av inntektene fra oljevirksomheten som fra år til år kan brukes i norsk økonomi.

Handlingsregelen ble vedtatt av Stortinget våren 2001, på grunnlag av St.meld. nr. 29 (2000-2001) om retningslinjer for budsjettpolitikken. Statens inntekter fra oljevirksomheten går direkte inn i Statens pensjonsfond utland (SPU), tidligere kalt oljefondet.

Regelen innebærer at Stortinget ikke skal bruke mer oljepenger på statsbudsjettet enn det som tilsvarer den årlige avkastningen vi ved inngangen av året kan regne med å få fra SPU. I utgangspunktet betyr det at Stortinget ikke skal bruke mer enn fire prosent av fondskapitalen for å skape balanse i statsbudsjettet. I februar 2017 foreslo regjeringen å sette ned anslaget for fondsavkastningen til tre prosent.

Siden det bare er den forventede realavkastningen som skal brukes, innebærer handlingsregelen at fondskapitalen ikke tappes over tid.

Pengebruken skal tilpasses konjunktursvingningene i økonomien. Den skal med andre ord fungere motsyklisk. Handlingsregelen er tilpasset dette ved at staten skal kunne bruke mer enn fire prosent når økonomien går dårligere og mindre enn fire prosent når det går bra.

Begrepet «handlingsregel» er myntet direkte på dette handlingsrommet som de statlige myndigheter har fått til å porsjonere oljeinntekter inn i norsk økonomi, avhengig av konjunkturene.

I tillegg til vekslende konjunkturer har økte politiske ambisjoner rokket ved fireprosentregelen. 2010-budsjettet, som ble vedtatt etter en valgkamp med kostbare valgløfter, baserte seg på 45 milliarder kroner mer i oljepenger enn handlingsregelen på fire prosent tilsa. To år senere ble imidlertid budsjettet gjort opp med bruk av bare 3,2 prosent av realavkastningen.

Fremtredende økonomer, som blant annet sentralbanksjefen og sjefen for Statistisk sentralbyrå, har tatt til orde for at handlingsregelen bør endres fra fire til tre prosent på grunn av den store veksten i den statlige oljeformuen. I februar 2017 foreslo regjeringen å sette ned anslaget for fondsavkastningen til tre prosent. Bakgrunnen for dette forslaget var forventninger om lavere avkastning av fondet i fremtiden.

Handlingsregelen har fra første stund hatt tilslutning fra alle partier på Stortinget med unntak av Fremskrittspartiet. Ideen om denne særnorske «regelen» fikk statsminister Jens Stoltenberg og finansminister Karl Eirik Schjøtt-Pedersen fra ledende samfunnsøkonomer.

I det politiske miljø var det få motforestillinger. Handlingsregelen har etter 2001 vært noe alle partier har måttet aksepterte ved samtlige regjeringsdannelser.

Fremskrittspartiets tidligere leder, Carl I. Hagen, er en av de få som har argumentert energisk mot dette politiske virkemidlet. Han ser det som en tvangstrøye, og har ønsket å bruke enda mer av oljeinntektene til å kjøpe varer og tjenester i utlandet, ettersom det ikke vil føre til noe inflasjonspress.

Motargumentet fra økonomer og politikere er at handlingsregelen ble vedtatt ikke minst for å spare offentlige kroner til fremtidige generasjoner når petroleumsinntektene avtar.

  • St.meld. nr. 29 (2000-2001). Retningslinjer for bruk av oljepenger.
  • Øystein Thøgersen: Forvaltningen av petroleumsformuen (Finansavisen 9. februar 2002)

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.