dus - si du

Å være dus er det å si du til hverandre, i motsetning til å være dis.

Ordet har blitt mestbrukt i uttrykket «være dus med», som betyr å være så godt kjent at man sier «du» til hverandre (i stedet for å bruke høflig tiltale, «De», jamfør dis). Begrepet forekommer også i uttrykket «drikke dus», som betyr å skåle (for at man skal bli dus med hverandre).

Fra midten av 1900-tallet ble det så vanlig å si «du» også til fremmede, at begrepene «dus» og «dis» stort sett har mistet grunnbetydningen.

I dag blir «være dus med noe» tidvis brukt overført om å mestre eller å være godt kjent med noe.

Les mer i Store norske leksikon

  • dis – si De til

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg