Å være dus er det å si du til hverandre.

Ordet har blitt mest brukt i uttrykket «være dus med», som betyr å være så godt kjent at man sier «du» til hverandre (i stedet for å bruke høflig tiltale, «De», jamfør dis).

Begrepet forekommer også i uttrykket «drikke dus», som betyr å skåle (for at man skal bli dus med hverandre).

Fra midten av 1900-tallet ble det vanlig å si «du» også til fremmede, og begrepene «dus» og «dis» har stort sett mistet grunnbetydningen.

I dag blir «være dus med noe» brukt overført om å mestre eller å være godt kjent med noe.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.