Norsk Esso-stasjon i 1980-årene.

Essostasjon av Ukjent fotograf/Statsarkivet i Stavanger. CC BY 2.0

Essostasjon i Farsund, 1956.

Essostasjon av Ukjent fotograf/Statsarkivet i Stavanger. CC BY 2.0

Esso tankbil, 1937.

Esso tankbil av Ukjent fotograf/Statsarkivet i Stavanger. CC BY 2.0

Esso Norge, Sandnes, er et norsk oljeselskap grunnlagt i 1893, datterselskap av amerikanske Exxon Mobil og driftselskap for dette selskapets norske aktiviteter. Esso driver leting etter og produksjon av olje og gass på norsk kontinentalsokkel, samt transport, raffinering, markedsføring og distribusjon av petroleumsprodukter. Selskapets omsetning er cirka 34 milliarder koner med rundt 1000 ansatte (2003; gjelder alle Exxon Mobils selskaper i Norge).

Esso ble i 1965 tildelt de første lisensene (001–003) på norsk sokkel og var det første selskap som startet leteboring i 1966. I 1967 tok selskapet opp de første literne med råolje fra norsk sokkel og raffinerte disse til bensin som prøve. Selskapet er (gjennom Esso Exploration and Production Norway) operatør på oljefeltene Jotun, Balder, Ringhorne og Sigyn; for øvrig andeler i flere olje- og gassfelt.

Mobil startet virksomhet i Nordsjøen i 1974, og var operatør på Statfjordfeltet til 1987 og på gassfeltet Odin (produksjon 1984–1994).

Esso Norge åpnet i 1961 Slagen-raffineriet ved Tønsberg, som har en årskapasitet på 5,5 millioner tonn og fremstiller gass, bensin, dieselolje og fyringsoljer. I 1905 åpnet Valløy-raffineriet like ved, som drev spesialproduksjon av smøreolje og asfalt til 1993. Valløy-raffineriet ble i april 1945 bombet av allierte fly, men ble gjenoppbygd etter andre verdenskrig.

Esso har 337 bensinstasjoner i Norge (2004).

Esso Norge ble grunnlagt i 1893 som Østlandske Petroleumscompagni og er landets eldste oljeselskap. Ved starten var petroleum til bruk i oljelamper det viktigste produktet. Etter hvert ble transportdrivstoff som bensin, diesel og gassolje viktigst. De første servicestasjonene kom i 1923–1924. I årene etter andre verdenskrig ble Essos virksomhet i Norge konsentrert i Østlandske Petroleumscompagni, som i 1953 tok navnet A/S Norske Esso, fra 1987 Esso Norge AS.

Vestlandske Petroleumscompagnie ble etablert for salg av lampeolje, olje til varmeovner og smøreolje i desember 1890. Selskapet hadde kontor i Bergen og tankanlegg i Skålevik like utenfor Bergen. Selskapet ekspanderte raskt og etablerte tankanlegg og salgspunkter langs hele norskekysten fra Kristiansand til Vardø. Mekaniseringen av den norske fiskeflåten etter 1918 førte til betydelig vekst i selskapet.

Arbeid på Steilene tankanlegg på Nesodden.

Steilene tankanlegg av Narve Skarpmoen. CC BY 2.0

Østlandske Petroleumscompagnie ble dannet i mai 1893. Selskapet samarbeidet tett med VPC og solgte produkter til den delen av Norge VPC ikke betjente. Produktene var i utgangspunktet parafin til lamper, ovner, kokeapparater, smøreoljer og først senere kom drivstoff som bensin og diesel. ØPC hadde hovedkontor i Christiania, men hoveddelen av virksomheten ble drevet fra store anlegg på Steilene utenfor Nesodden.

Vallø Oljeraffineri ble originalt bygget i 1900 av forretningsfolk i Tønsbergområdet. Raffineriet gikk konkurs i 1905 og ØPC overtok raffineriet. ØPC investerte betydelig i oppgradering av prosessanlegget og laboratorium, samtidig som råstoff ble sikret fra USA. Raffineriet laget et stort spekter av produkter og solgte til hele Norge, i samarbeid med ØPC og VPC. Vallø forble Norges eneste raffineri til 1960.

VPC, ØPC og Vallø raffineriet var deleid av Standard Oil i USA og fikk leveranser fra USA.

De tre selskapene samarbeidet tett med import, distribusjon, priskontroll og hadde i realiteten monopol på salg av petroleumsprodukter til etter første verdenskrig. Krigen var en utfordring siden selskapene fikk store problemer med å importere tilstrekkelige mengder råstoff. Etter krigen valgte selskapet å konsolidere organisatorisk og investere i raffineriet. Vallø Oljeraffineri ble kanskje Europas mest moderne i 1925. Det satset særlig på transformatorolje til norske og europeiske kraftverk og elektrisitetsverk.

Motorisering av fiskeflåten, biler, lastebiler og rutebiler skapte grunnlag for utbygging av tankanlegg og bensinstasjoner spredt ut over hele landet. Esso-navnet ble introdusert i 1934, ved sammenslåing av ØPC, VPC og Vallø Oljeraffineri.

Vallø Oljeraffineri i ruiner i 1945.

Vallø i ruiner av Ukjent fotograf/Statsarkivet i Stavanger. CC BY 2.0

Alle tre selskap ble dratt inn i andre verdenskrig fra starten. Vallø Oljeraffineri ble besatt av tyske tropper. ØPC leverte bensin til den norske mobiliseringshæren og VPC fikk store og små anlegg ødelagt som følge av krigføringen. Krigen medførte igjen store leveranseproblemer av råstoff fra utlandet og man forsøkte nødtiltak som for eksempel nasjonal innsamling av spillolje til reraffinering. Alle tre selskap var engasjert i motstanden mot tysk okkupasjon og sørget blant annet for at hjemmefronten fikk bensin til sine kjøretøy. Bedriften mottok diplom fra hjemmefronten etter krigen.

25. april 1945 ble Vallø Oljeraffineri bombet med katastrofale konsekvenser. Raffineriet og sivil bebyggelse omkring ble ødelagt og 53 sivile nordmenn mistet livet.

Raffineriet på Slagentangen ble åpnet i 1961.

Slagenraffineriet av K. Søraas/Statsarkivet i Stavanger. CC BY 2.0

Etter krigen ble selskapene, inkludert Norwegian-American Oil Company, endelig formelt slått sammen til et selskap under navnet Esso Norge AS med stiftelsesdato 1. mai 1953. Gjenoppbyggingen av ødelagte anlegg startet umiddelbart etter krigen og ble avsluttet med at Vallø Oljeraffineri ble gjenåpnet i 1954. Veksten i bilparken, antallet lastebiler, busser og traktorer førte til at Esso Norge på 1960-tallet var oppe i hele 1100 bensistasjoner i Norge.

I 1961 ble Slagentangen Oljeraffineri ved Åsgårdstrand åpnet. Selskapet og norske myndigheter hadde blitt enige om at Vallø ble for lite og utviklingen av et moderne samfunn krevde et stort moderne raffineri. Raffineriet forsynte hele det sentrale Østlandsområdet, mens Vallø fokuserte på spesialprodukter som asfalt og smøreoljer.

I juni 1965 ble Esso Exploration Norway Inc dannet for å ta seg av bedriftens aktivitet på norsk sokkel i Nordsjøen. Da hadde selskapets representanter allerede arbeidet sammen med norske myndigheter for å bidra til utarbeiding av konsesjonslovgivning, sikkerhetsregler og opplæring av norske byråkrater, politikere og presse siden 1963. Selskapet fikk tildelt de tre første produksjonslisensene på norsk sokkel og boret første letebrønn i 1966 med boreriggen «Ocean Traveler». Den andre brønnen, 25/11-1, ble boret høsten 1966 og tidlig sommer 1967. Her ble det første funnet på norsk sokkel gjort 24. mai 1967.

Bedriften etablerte seg med hovedkontor i Stavanger og base i Hundvåg, like utenfor Stavanger. Bedriften tok videre initiativ til å etablere servicebedrifter med forsyningsskip, dykkefirma, Helikopterservice og større basefasiliteter i Dusavik ved Stavanger. Esso Exploration deltok også i utviklingen av norske regler som «net profit-avtaler», glideskala, teknisk assistent ved utbygginger og «carried interest»-systemet i samarbeid med Jens Evensen og det norske oljerådet.

Esso Exploration vant eierandeler i Sleipner, Nord-Øst Frigg, Snorre, Odin, Brage, Statfjord og en rekke letelisenser. Bedriften var teknisk assistent for Statoil under utbyggingen av både Sleipner- og Gullfaks-feltene og for Saga Petroleum under utbyggingen av Snorre-feltet.

Mobil var operatør for Statfordfeltet under hele utbyggingsfasen fra 1975 til 1987, da operatørskapet ble overført til Statoil.

Esso Exploration skiftet navn til Exxon Exploration and Production Inc for driften på norsk sokkel. Exxon bygget ut og opererte gassfeltet Odin. Driften ble stanset i 1996 og hele plattformen med rørledninger og undervannsinnstallasjoner fjernet som første installasjon i Nordsjøen. Exxon fullfinansierte og assisterte Sintefs flerfase-laboratorium sør for Trondheim. Her ble teknologien utviklet som tillater olje av mange produktkvaliteter, fra tung olje til lett kondensat, å bli transportert gjennom samme rørledning. Denne teknologien har gjort mange felt på norsk sokkel og ellers i verden kommersielle.

Bedriften gjennomførte en langtidstest av flytende produksjon på Balder-feltet i 1989 og 1990 med produksjonsskipet Petrojarl. Testen var vellykket og ga støtet til utbygging av Balder- og Jotun-feltene med flytende produksjonsskip. Feltene er videre utbygd med plattformene Jotun B i 1998 og Ringhorne i 2003. Teknologien for flytende produksjon er kopiert på mange felt utenfor Norge og i Afrika.

I 2000 ble selskapene Exxon og Mobil fusjonert globalt under navnet Exxon Mobil.

Etter 2000 har Exxon Mobil redusert sin aktivitet i Europa inkludert Norge. Bensinstasjonskjeden ble redusert til cirka 300 stasjoner, og i 2017 ble disse solgt til det irske selskapet DCC som driver dem videre under merkenavnet Esso. Den egenopererte virksomheten på norsk sokkel ble solgt til Point Resources, og oppstrømsdelen av bedriften er nå en liten gruppe ansatte som følger opp lisenser operert av andre selskap.

Virksomheten på Vallø opphørte endelig omkring år 2000 og området blir nå totalt renset og renovert i et prosjekt til cirka 500 millioner kroner. Slagenraffineriet er kraftig oppgradert og helt moderne, med salg av produkter over hele Europa. Raffineriet er tilpasset mottak av oljen fra Balderområdet og er rustet til fortsatt drift i mange år.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

16. juli 2014 skrev Geir Andreassen

Hei hvem eier nå det gamle selskapet Norske Esso?
Er det Esso Norge as?

16. oktober 2015 svarte Rolf Bryhn

Norske Esso er det tidligere navnet på Esso Norge, som er eid av amerikanske Exxon Mobil Corporation i over 100 år. Esso er lydbildet av SO, dvs. Standard Oil,som var det opprinnelige navnet på Exxon. Esso som varemerke brukes fremdeles i flere land, bl.a. Norge, Tyskland og Canada. Beklager meget sent svar.

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.