Standard Oil ble oppdelt i 34 uavhengige selskap. Flere av dem, men ikke alle, fortsatte i oljebransjen. Noen har skiftet navn og andre har blitt oppkjøpt av andre selskap. De viktigste av de opprinnelige Standard Oil-selskapene er eller har vært Exxon (tidligere Standard Oil of New Jersey), Marathon Petroleum, Mobil (tidligere Standard Oil of New York eller Socony), Chevron (tidligere Standard Oil of California), Amoco (tidligere Standard Oil of Indiana), Atlantic Ritchfield (tidligere Atlantic Refining Company) og Conoco (tidligere Continental Oil).
Kritikerne av oppløsningen av Standard Oil mente at oppsplittingen i mange selskap ga høyere priser og mindre effektivitet. De som var for oppløsningen av selskapet mente det motsatte. Da selskapet ble oppløst hadde markedet for oljeprodukter ekspandert voldsomt. En rekke konkurrenter hadde kommet inn på markedet, og Standard Oils andel av det totale markedet hadde sunket. Da selskapet ble oppløst, hadde markedsandelen sunket til 64 prosent. Blant selskapene som hadde kommet inn, var Royal Dutch Shell, som også drev «vertikalt integrert». Dette betyr at de hadde kontroll med hele produksjonskjeden; fra oljeproduksjon, raffinering, transport og videresalg.
Det er tre større selskap som i dag har rettigheter til Standard-navnet i USA. Det er ExxonMobil, Chevron Corporation og den tidligere konkurrenten BP som fikk rett til navnet etter å ha kjøpt Standard Oil of Ohio og Amoco. BP bruker navnet Standard på noen bensinstasjoner i Midtvesten, og Sohio er merket som brukes ved salg av drivstoff til båter. ExxonMobil representerer stadig en stor del av det opprinnelige Standard Oil.
Navnet Esso brukes av ExxonMobil internasjonalt, blant annet i Norge og Canada. I USA bruker firmaet Esso som et merkenavn ved salg av diesel. Chevron bevarer bruken av Standard som merke ved å ha én bensinstasjon i hver delstat som fremdeles bruker navnet.
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.