Sleipner - petroleumsfelt

Sleipner A er en integrert bore-, produksjons- og boligplattform. Den er knyttet til stigerørsplattformen Slepiner R (til høyre) og prosessplattformen Sleipner T (i bakgrunnen). Lengst til høyre ses flammetårnet.
Sleipner Øst av . Gjengitt med tillatelse

Sleipner. Plasseringskart.

Sleipner (plasseringskart) av /Store norske leksikon ※. Gjengitt med tillatelse

Sleipner-området med tilknyttede felt og rørledninger. Funnet Dagny ble i 2013 gitt feltnavnet Gina Krog. Kun rørledninger med direkte tilknytning til Sleipner-feltet er tegnet inn på kartet.

Sleipner (oversiktskart) av /Store norske leksikon ※. Gjengitt med tillatelse

Sleipner er et område med naturgass og kondensat i Nordsjøen. Området inkluderer hvedfeltene Sleipner Øst og Sleipner Vest, og satellittfeltene Sigyn, Volve og Gungne. Feltene ligger i Utsiraformasjonen ved delegrensen for norsk kontinentalsokkel, om lag 250 kilometer vest for Stavanger. Havdybden i området er cirka 80–110 meter.

Faktaboks

Etymologi
Sleipner eller Sleipne var i norrøn mytologi Odins hest

Sleipner Vest ble sammen med Sleipner Øst erklært drivverdig 1984. Gassen fra Sleipner Øst og Vest samles opp på Sleipner Øst og transporteres videre – sammen med gass fra Troll – via rørledningen Zeepipe til Zeebrugge, Belgia. Kondensat (NGL) fra Sleipner Øst og Vest transporteres samlet fra Sleipner Øst via Sleipner Øst kondensatrørledning for ilandføring i Kårstø, Rogaland.

Operatør er Equinor.

Sleipner Øst

Sleipner Øst ligger i blokk 15/9, på 82 meters dyp. Feltet ble påvist i 1981, plan for utbygging og drift (PUD) ble godkjent i 1986, produksjonsstart var i 1993.

Feltet ble utbygd med en integrert bore-, prosess- og boligplattform med understell av betong (Sleipner A) med broforbindelse til stigerørsplattformen Sleipner R, to brønnrammer for havbunnsbrønner og et flammetårn (Sleipner F).

Betongunderstellet til Sleipner A måtte bygges to ganger da det opprinnelige sank i Gandsfjorden ved Stavanger i 1991.

Reserver

Opprinnelige utvinnbare reserver beregnes per 2016 til 0,3 millioner Sm3 råolje, 68,3 milliarder Sm3 naturgass, 25,4 millioner tonn NGL og 26,6 mill. Sm3 kondensat. Gjenværende reserver beregnes per 2016 til 0,1 millioner Sm3 olje, 0,3 milliarder Sm3 naturgass og 0,1 millioner tonn NGL. Feltet er altså nærmest tømt, og befinner seg i det som kalles «sen halefase».

Satellittfelt

Satellittfeltet Loke, med produksjonsstart i 1993, ble bygd ut med en havbunnsbrønn knyttet opp til Sleipner A-plattformen.

Utvinning av satellittfeltet Loke Trias gjøres fra samme bunnramme. Produksjonsstart var i 1998.

Tre brønner fra Sigyn er tilknyttet Sleipner A. Satellittfeltet Gungne, med produksjonsstart i 1996, produseres via en brønn boret 7377 m i horisontal rekkevidde fra Sleipner A, totalt 8561 meter lang.

Sleipner Vest

Siden 1996 har karbondioksid fra petroleumsfeltet Sleipner Vest blitt injisert ned i Utsiraformasjonen for lagring, 1000 meter under bunnen av Nordsjøen.

Sleipner av . Begrenset gjenbruk

Sleipner Vest ligger i blokk 15/6 og 15/9, på 110 meters dyp. Feltet ble påvist i 1974, utbyggingsplanen (PUD) ble godkjent i 1992, og produksjonsstart var i 1996.

Sleipner Vest er utbygd med en brønnhodeplattform, Sleipner B, og en gassbehandlingsplattform, Sleipner T.

Gass og kondensat transporteres til Sleipner Øst.

Reserver

Utvinnbare reserver beregnes per 2016 til 4,5 millioner Sm3 olje, 140,8 milliarder Sm3 gass, 10 millioner tonn NGL og 29,7 millioner Sm3 kondensat. Gjenværende reserver beregnes per 2016 til 2,2 millioner Sm3 olje, 10,1 milliarder Sm3 gass og 0,6 millioner tonn NGL.

Satellittfelt

Satellittfeltet Alfa Nord, som befinner seg rundt 18 km nordvest for plattformene, er bygd ut med en havbunnsramme med fire produksjonsbrønner. Satellittfeltet er tilknyttet Sleipner T via en gassrørledning. Produksjonsstart var i 2004.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg