Valdisholm

I Håkon 4. Håkonssons tid ble det anlagt en liten borg på Valdisholm, og her haddde baglerhøvdingen Arnbjørn Jonsson sitt tilholdssted. Borgen spilte en viss rolle under kampene mot ribbungene i 1220-årene, og mot hertug Skule Bårdsson og vårbelgene, som gjorde et hærtog hit i 1240. Siste gang borgen er nevnt i skriftlige kilder, er i en rettarbot fra kong Magnus 7. Eiriksson som kan være utstedt her i 1346.

Etter reformasjonen ser det ut til at borgen har ligget i ruiner. Dette ble første gang beskrevet i 1770-årene av sognepresten i Spydeberg, Jacob Nicolaj Wilse (1736–1801) som fant mange bygningsrester, men uten å si noe klart om hvordan de så ut. Ruinene ble undersøkt og beskrevet av Peter Andreas Blix i 1897. Han fant store mengder kull og aske etter en brann, men uten at det kunne fastslås om dette skyldes at borgen var brent ned, eller om det var et resultat av en ulykkeshendelse.

I 1934 gjorde Gerhard Fischer en ny dokumentering av murene. Han anbefalte at man hugget ned vegetasjon og tok sikte på en konservering av ruinen før man eventuelt gikk videre med undersøkelser av den. Verken Blix eller Fischer fant rester av bygninger som kan være særlig eldre enn Håkon 4. Håkonssons tid. Siden har lite skjedd på Valdisholm, bortsett fra at Riksantikvaren etter et besøk i 2005 fikk ryddet vegetasjon som kunne skade ruinene.

• Mjøskastellet
• Isegran
• Indre Østfold
• baglere

• Blix, Peter. Undersøgelser paa Valdinsholm i Glommen i Edsberg og paa Stensholmen i Mjøsen. Kristiania, 1897
• Fischer, Gerhard. Norske kongeborger. Cappelen, 1951
• Meyer, Regin & Gustavsen, Lars & Risbøl, Ole. Forprosjekt: dokumentasjon, status og muligheter for Mjøskastellet og Valdisholm. NIKU oppdragsrapport, 2014