Det egyptiske militærvesenet er blant de største og mest slagkraftige militærstyrkene i regionen ved siden av Israel (Det moderne Israel). Styrkene er de største i Afrika og blant de arabiske landene. Militærvesenet er delt inn i fire forsvarsgrener; hæren, marinen, flyvåpenet og luftvernkommandoen. Presidenten er øverstkommanderende for de væpnede styrkene. Etter at daværende president Muhammad Hosni Mubarak måtte gå av som følge av revolusjonen i januar-februar 2011, er Egypts øverstkommanderende (per desember 2011) feltmarskalk Mohamad Hussein Tantawi i kraft av at han leder det øverste militærrådet, Supreme Council of the Armed Forces (SCAF). Stabssjefen for det egyptiske forsvaret er (per desember 2011) Sami Hafez Anan.

Det praktiseres allmenn verneplikt blant menn mellom 18 og 30 år. Vernepliktstiden er fra ett til tre år, avhengig av utdanningsnivå. International Institute for Strategic Studies anslo at Egypts militærstyrke bestod av opptil 438 500 personer i 2014, der hæren utgjør den suverent største forsvarsgrenen. I tillegg er reservestyrkene i landet anslått til å utgjøre ca 479 000 personer. Det er imidlertid noe usikkerhet knyttet til størrelse på de militære mannskapene, da mye informasjon knyttet til militær virksomhet er gjort utilgjengelig, angivelig av hensyn til rikets sikkerhet.

De militære utgiftene er estimert til å utgjøre 4,56 milliarder amerikanske dollar i 2009, hvorav 1,3 milliarder dollar ble gitt i militær bistand fra USA. Egypt har blitt betraktet som en viktig regional strategisk partner for USA siden Egypt og Israel inngikk fredsavtale i 1979. Landet deltar i NATOs Middelhavsdialoggruppe, og har mottatt mer en 28 milliarder dollar i militær bistand fra USA siden 1975. Det innebærer at kun Israel mottar mer amerikansk bistand. Egypt gir selv militær assistanse og trening for flere afrikanske og arabiske stater for å sikre stabilitet i sine nærområder.

Fram til 1973, da Egypt deltok i Yom Kippur-krigen, ble det egyptiske forsvaret for det meste forsynt med militært utstyr fra Sovjetunionen. Det sovjetiske utstyret er framdeles under utskifting, og erstattes hovedsakelig av amerikansk, britisk, fransk og kinesisk utstyr. Noe av dette produseres under lisens i Egypt.

Det egyptiske forsvaret er sterkt involvert i næringsvirksomhet. I tillegg til industriell produksjon av både lettere militært utstyr og stridsvogner eier forsvaret fabrikker som produserer sivile varer. Mye av næringsvirksomheten er organisert under Den Arabiske Organisasjonen for Industrialisering, som i dag er heleid av den egyptiske staten. Det egyptiske forsvaret kontrollerer muligens så mye som halvparten av Egypts totale industrikapasitet.

Det egyptiske militærapparatet har stor politisk makt og uavhengighet. Etter revolusjonen i 1952 har alle egyptiske statsoverhoder hatt offiserbakgrunn. Landet ledes for tiden (per desember 2011) av det øverste militærrådet i det som skal være en overgangsperiode fram til en ny president velges i juni 2012.

De samlede styrketall er usikre, men var i 2014 ifølge tall fra IISS opptil 438 500, med en reserve på opptil 479 000. I tillegg omkring 397 000 halvmilitære sikkerhetsstyrker (325 000), grensevakter (12 000), og i Nasjonalgarden (60 000).

Hæren hadde 2014 en personellstyrke anslått mellom 280 000 og 310 000, hvorav mellom 190 000 og 220 000 vernepliktige. Tyngre materiell omfattet 2540 stridsvogner (1130 M1A1 Abrams, 1150 M60, og 260 Ramses II), 412 oppklaringsvogner, 390 stormpanservogner og 4060 pansrede personellkjøretøy. I tillegg blant annet middelstunge droner.

Flyvåpenet hadde en personellstyrke på 30 000, inkludert 10 000 vernepliktige. Materiell omfattet blant annet omkring 62 jagerfly (32 F-16 og omkring 30 J-7), omkring 310 kampfly (29 F-4E Phantom II, 145 F-16, 18 Mirage 2000, 48 Mirage 5, og omkring 50 MiG-21), to ELINT-fly, seks rekognoseringsfly, syv AEW&C-fly av typen E-2C Hawkeye, 64 transportfly, 329 treningsfly (hvorav 201 og kan benyttes som lette kampfly), og 231 helikoptre, hvorav 35 kamphelikoptre av typen Apache. I tillegg blant annet middelstunge droner.

Marinen hadde en personellstyrke på omkring 18 500 (inkludert 2000 i kystvakten), hvorav 10 000 vernepliktige. Flåten omfattet fire taktiske undervannsbåter, åtte fregatter, to korvetter, 54 patruljefartøy, 14 minesveipere, 12 landgangsfartøy, og 32 hjelpefartøy. I tillegg fire lette fly, 15 helikoptre, og to lette droner.

Kystvakten hadde 80 patruljefartøy, og fire hjelpefartøy.

Egypt deltok i 2014 i FN-operasjoner i Den demokratiske republikken Kongo (MONUSCO) med 987 personell og 18 observatører, i Den sentralafrikanske republikk (MINUSCA) med to observatører, på Elfenbenskysten (UNOCI) med 176 personell, i Irak (UNAMI) med én observatør, i Liberia (UNMIL) med syv observatører, i Sudan (UNAMID) med 892 personell og 23 observatører, i Sør-Sudan (UNMISS) med tre observatører, og i Vest-Sahara (MINURSO) med 20 observatører.

  • The International Institute of Strategic Studies (IISS) (2015). The Military Balance 2015, kap. 7, Middle East and North Africa, 323-326.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.