embetsmann

Embetsmann, i Norge betegnelse for en statstjenestemann som er utnevnt i sin stilling (embete) av Kongen i statsråd etter Grunnloven § 21 og har fått utnevnelsesbrev (bestalling). I noen tilfeller gjelder krav om minstealder (høyesterettsdommere, statsråder) og plikt til å bekjenne seg til statens offisielle religion. Dette siste krav gjelder nå bare geistlige embetsmenn, halvdelen av statsrådets medlemmer og for visse embeter i skoleverket. For de sistnevnte kan departementet dispensere fra kravet.

Embetsmenn skal ifølge Grunnloven § 22 ved utnevnelsen avlegge embetsed. Hvis de er fritatt for edsavleggelse, skal de i stedet avlegge forsikring. Embetsmenn som slutter i embetetet etter å ha fått avskjed i nåde (normalt fordi de får for aldersgrensen eller går over i annen stilling), beholder sin embetstittel og rang. Embetsmenn kan i alminnelighet ikke avskjediges uten etter dom, og heller ikke forflyttes mot sin vilje. Dom må enten være begrunnet i visse straffbare handlinger, eller i at embetsmannen vedvarende er ute av stand til å skjøtte sitt embete forsvarlig.

Medlemmer av regjeringen er embetsmenn, men regelen om at embetsmenn er "uoppsigelige", gjelder ikke for dem. Regelen om at embetsmenn ikke kan forflyttes mot sin vilje er modifisert for militære embetsmenn og diplomater. I de senere år er det også blitt vanlig at embetsmenn (unntatt dommere) utnevnes på åremål (Grl. § 22).

Historikk

De tradisjonelle embetsmenn var offiserer og prester. Embetsstanden vokste sterkt på 1600- og 1700-tallet. Danske (sivile) og tyske (militære) embetsmenn utgjorde den største gruppen. Embetsmannsfamiliene var landets ledende samfunnsgruppe, og de var stort sett selvrekrutterende. «Embetsmannsstaten» ble brukt som betegnelse på det norske samfunnssystem helt frem til etter 1905. Professorene ved universitetene var embetsmenn 1813–1989. Med omorganiseringen av samfunnet og den eksplosive veksten i offentlige ansatte siden 1950- og 1960-årene, er skillet mellom embetsmenn og andre offentlige tjenestemenn ikke lenger så viktig. Man har også søkt å redusere tallet på embetsutnevnelser for å begrense saksmengden i statsråd, og til en rekke stillinger som tidligere var embeter, skjer nå utnevnelsen av departementet.

Forfatter av denne artikkelen

Det er gjort 1 revisjoner og har kommet 0 forbedringsforslag.

Funnet en feil? Foreslå endringer

Fagansvarlig for Offentlig politikk og administrasjon

Tore Hansen Universitetet i Oslo

Fagansvarlig har ansvar for å:

  • Vurdere endringsforslag fra leserne
  • Svare på spørsmål i kommentarfeltet
  • Skrive nye artikler
  • Forvalte og oppdatere gamle artikler

Vil du bli fagansvarlig?

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.