fogd

(sennorrønt fógutr, fra lat. vocatus; i målførene oftest fut), tidligere norsk politi- og oppebørselsmyndighet i større landdistrikter (fogderier); eksekutiv rettsbetjent; underøvrighet. Opprinnelig var fogden lokal betjent hos en lensherre. Fogdembetene ble opphevet 1894. I deres sted ble det opprettet amts-(fylkes-)kassererstillinger og politimesterembeter. Visse gjøremål ble henlagt til sorenskriveren og lensmennene. Den nye ordning var helt gjennomført 1919, men oppebørsler til staten (bortsett fra ordinær inntekts- og formuesskatt) er senere henlagt skattefogdene eller særskilte skatteoppkrevere. – Betegnelsen er også brukt i andre sammenhenger (bidragsfogd, skattefogd), men disse har ikke noe med de gamle fogdembeter å gjøre.

Denne artikkelen er hentet fra

Artikkelen ble sist oppdatert 16.01.2013.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Fagansvarlig for Norges historie fra 1660 til 1814

Magne Njåstad Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet

Fagansvarlig har ansvar for å:

  • Vurdere endringsforslag fra leserne
  • Svare på spørsmål i kommentarfeltet
  • Skrive nye artikler
  • Forvalte og oppdatere gamle artikler

Vil du bli fagansvarlig?

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.