Gustaf Fröding

Faktaboks

Gustaf Fröding
Født
22. august 1860, Alsters herrgård, Karlstad, Sverige
Død
8. februar 1911, Djurgården, Stockholm, Sverige

Gustaf Fröding. Foto fra 1907.

.
Lisens: fri

Artikkelstart

Gustaf Fröding var en svensk forfatter.

Fröding vokste opp i Värmland, i bruks- og herregårdsmiljø, og studerte en tid i Uppsala. Han var senere journalist i Karlstadstidningen. Som voksen tilbrakte han lange perioder på nervesanatorier, 1898–1905 på sinnssykeasyl.

Forfatterskap

I sine første diktsamlinger, Guitarr och dragharmonika (1891), Nya dikter (1894), som førte til et sensasjonelt gjennombrudd, er han først og fremst en burlesk värmlandsk folkelivsskildrer (Det var dans borti vägen og Tre trallande jäntor). Men her finnes også vare naturbilder, refleksjonslyrikk og dikt fylt av sosialt opprør. I en fulltonende lyrisk poesi, i pastisjens form og i forskjellige forkledninger bekjenner han sin skyldfølelse og sin fremmedgjorthet. Stemning, stil og personer er hentet fra Orienten og antikken, fra Bibelen og norrøne myter. I Räggler å paschaser (to bind, 1895–1897) fulgte han opp 1890-årenes interesse for provinsen ved å dikte på dialekt. I humoristisk form gir han uttrykk for sår selvkritikk.

Det ondes problem opptok ham med årene mer og mer, for eksempel i diktet En fattig munk från Skara som drømmer om en tid «då ingen är ond och ingen är god,/ men bröder, som kämpa i ondskans flod». Den sentrale bok i hans diktning er Stänk och flikar (1896), hans tredje samling; med dikt som Drömmar i Hades, Det borde varit stjärnor og Sagan om Gral. Stemningene i hans lyrikk svinger fra avgrunnsdyp skyldfølelse til frimodige, livsbekreftende fantasier, gjerne i form av hyllest til sterke personligheter som for eksempel Benvenuto Cellini, Tegnér og Alkibiades.

Det er ellers betegnende for Frödings drømmer at han, blant annet i visjonsdiktet Aningar, skildrer fremtidens «overmenneske» som en smilende og lykkelig ung mann, sterk og samtidig god, fylt av en kraft som opphever skillet mellom godt og ondt. På grunn av det angivelig usedelige diktet En morgondröm ble Stänk ock flikar beslaglagt, og Fröding ble satt under tiltale. Han ble frikjent, men affæren aksentuerte skyldfølelsen, som alltid martret ham. Blant hans øvrige diktsamlinger skal nevnes Nytt och gammalt (1897) og Gralstänk (1898). Prosaskriftene Grillfängerier og Om livsmonader (begge 1898) prøver å finne et alternativ til den kristne dualismen.

Til 50-årsdagen kom to bind Efterskörd (ett bind vers og ett bind prosa). To år etter hans død kom en liten samling Reconvalescentia. Sista dikter (1913). Hans siste dikt, Mattoidens sånger, er i innhold og form et motstykke til tidligere høystemte deklamasjoner. I 1918 kom tre bind Posthuma skrifter; brev, kåserier, allvar, mer eller mindre, som også inneholder deler av hans journalistikk, dessuten en samling Kusinbrev. En fullstendig kritisk utgave av Frödings Samlade skrifter (1917–1922) omfatter 16 bind, blant annet fire bind avisartikler. En samling kåserier ble publisert av Claes Salomonsson i 1977, og Frödings brev ble utgitt i to bind av Germund Michanek og Ingvald Rosenblad (1981–1982).

Posisjon i svensk litteratur

Fröding lot seg i 1903 fotografere under ett av sine opphold på Ulleråkers sjukhus. Kunstneren Richard Bergh brukte disse fotografiene som forelegg for flere portretter av Fröding, der inntrykket av den fjerntskuende, visjonære skald aksentueres.
Av /Psykiatrihistoriska museet/Uppsala universitetsbibliotek.
Lisens: CC PDM

I den svenske lyrikks historie er Fröding stilfornyeren fremfor andre, både i ordvalg, klang, rytmikk og setningsbygning. Blant annet i sitt forhold til drøm og visjon er Fröding en arvtager til den store romantiske tradisjonen i svensk og europeisk diktning (Johann Wolfgang von Goethe, Heinrich Heine, Robert Burns, Percy Bysshe Shelley, George Gordon Byron, Edgar Allan Poe og Erik Johan Stagnelius), samtidig som han fører videre den svenske visetradisjonen fra Carl Michael Bellman og Lucidor. I sine stilimitasjoner og sin musikalske virtuositet er han på linje med symbolistene liksom han i liberalisme og demokratisk humanisme står nær 1880-årenes radikalere. Med sin fragmentestetikk, med de seneste samlingenes minimalistiske form og forsøk på å trenge ned under det menneskelige (for eksempel Snigens visa) peker han frem mot modernismen.

For senere svensk poesi har han betydd mer enn noen tidligere svensk dikter. Også en lang rekke norske lyrikere, for eksempel Olav Aukrust og Herman Wildenvey, har mottatt rike impulser fra ham.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Bergsten, Staffan: Gustaf Fröding, 1999, isbn 91-27-06733-5, Finn boken
  • Cullberg, Johan: Gustaf Fröding och kärleken : en psykologisk och psykiatrisk studie, 2004, isbn 91-27-09797-8, Finn boken
  • Gustaf Fröding och Norge, 2006, isbn 91-974687-8-9, Finn boken
  • Gustaf Fröding-sällskapets skriftserie, 1969-
  • Landquist, John: Gustaf Fröding : en biografi, 1956, Finn boken
  • Lindström, Göran: Gustaf Fröding, 1960, Finn boken
  • Michanek, Germund: En morgondröm: studier kring Frödings ariska dikt, 1962, Finn boken
  • Michanek, Germund: Fröding själv: så såg han på sig själv, sin dikt og sin samtid, 2002, isbn 91-46-20020-7, Finn boken
  • Olsson, Henry: Fröding : ett diktarporträtt, 1950, Finn boken
  • Olsson, Henry: Vinlövsranka och hagtornskrans, 1970, Finn boken
  • Szczepanski, Jan: Litteratur om Gustaf Fröding : en bibliografi, 1984, isbn 91-85206-26-1, Finn boken
  • Zillén, Erik: Den lekande Fröding : en författarskapsstudie, 2001, isbn 91-89116-27-5, Finn boken

Kommentarer (1)

skrev Ole Henrik Akeleye Braastad

Artikkelen i SNL om dikteren overser att Frøding bodde 3 år i Norge og at han fra Norge bedrev sitt forfatterskap med stor energi; en rekke av dikterens enkeltdikter, diktsamlinger, prosabidrag og journalistiske alster er tilkommet i Norgeårene (1890-1896).Diktsamlingen "Stänk och Flikar", som må forstås som den i ettertiden høyest verdsatte diksamlingen, er tilkommet i Norge 1894-1895.Frøding skrev og snakket tilnærmet flytende norsk og derunder også dialektene i Lillehammerområdet, der han oppholdt seg. Han var en stor Norgesvenn i unionsstridighetenes tid.8.2.2011 er 100 årsdagen for Frødings bottgang 1911.O. Henrik Akeleye BraastadLillehammer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg