Nittiotalismen var en retning innen svensk kunst, spesielt innen litteraturen, fra 1890-årene til omkring 1910.
Nittiotalismen vendte seg mot 1880-årenes (se åttiotalismen) virkelighetsorienterte og ensidige problemdiktning (naturalismen) og krevde større plass for estetiske verdier, for individualisme og nasjonale særegenheter, for skjønnhet og fantasi i kunsten. Forgrunnsfigurer var Verner von Heidenstam og Oscar Levertin. Foruten de to nevnte regnes Gustaf Fröding, Selma Lagerlöf, Erik A. Karlfeldt og Per Hallström til nittiotalistene. Noen organisert gruppe med felles program utgjorde de imidlertid ikke.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.