Cotopaxi

Det siste store utbruddet fant sted i 1877. I april 2015 økte den vulkanske aktiviteten, og i august 2015 spredte vulkanen store askeskyer over deler av landet.

Vulkanen regnes som farlig fordi det ligger store snømengder på toppen av den og fordi området rundt er tett befolket. Forskere ved geofysisk institutt i Ecuador mener det er mest sannsynlig at vulkanen vil ha et moderat utbrudd. Det kan føre til at snøen smelter og blander seg med leire og slagg fra vulkanen. Gjørmestrømmene vil renne nedover vulkanen og følge elveleiene i stor hastighet til befolkede strøk, og medføre store ødeleggelser av bebyggelse og veier.

Dersom det er mer magma enn forskerne har beregnet, og den stiger rasker mot toppen enn forventet, kan vulkanen eksplodere. Det vil medføre at det renner lava fra alle sider av vulkanen, dannelse av askeskyer og store gjørmestrømmer. Ved tidligere kraftige utbrudd har disse gjørmestrømmene nådd helt fram til Stillehavskysten i vest og Amazonasbassenget i øst.

Aktiviteten i Cotopaxi har vært overvåket siden 1976, og vulkanen er en av de mest overvåkede i Amerika.

Med tanke på den økte aktiviteten i 2015 beregnet myndighetene at mer enn 300 000 mennesker ville bli berørt av et utbrudd. Bosetningene i byen Latacunga og i Valle de los Chillos er mest utsatt. I særlig grad gjelder det boliger og installasjoner som ligger nær elvene Pita, Cutuchi og Tamboyacu.

Ettersom Cotopaxi har vært inaktiv i så mange år, har bebyggelsen stadig kommet nærmere. Det har ikke vært noen regulering av denne med tanke på vulkanutbrudd.

Situasjonen i 2021 var at det ikke var noen overhengende fare for utbrudd. Cotopaxi og området rundt vulkanen er populære turistmål.

Etter spanjolenes ankomst i Ecuador er det notert fem perioder med stor aktivitet og utbrudd fra Cotopaxi; 1532–1534, 1742–1744, 1766–1768, 1853–1854 og 1877–1880.

I 1534 kom det et kraftig utbrudd samtidig med at de spanske conquistadorene og inkaene kjempet på slagmarken. Dette førte til stans i kampene og begge parter trakk seg tilbake.

Utbruddene på 1700-tallet la Latacunga i ruiner to ganger.

Utbruddet i 1877 ligger nærmest i tid og er derfor best dokumentert. Den tyske vitenskapsmannen Theodor Wolf (1841–1924) observerte utbruddet. Han beskrev pyroklastiske strømmer fra alle sider. Gjørmestrømmene nådde Latacunga etter en halv time, Valle de los Chillos etter en time og etter 18 timer var de kommet til stillehavskysten. Askeregnet dannet et teppe på seks millimeter i Quito. Ved Machachi var det to centimeter. Ved kysten vedvarte regnet i fem dager.

• Ecuador
• stratovulkan

• Geofysisk institutt i Ecuador (IGEPN)
• Smithsonian Institution