Cotopaxi er en aktiv stratovulkan i Ecuador. Den er 5897 meter høy, det nest høyeste fjellet i landet og en av de høyeste aktive vulkanene i verden. Toppen er dekket av snø og utgjør en av de få isbreene som ligger nær ekvator.

Vulkanen befinner seg omtrent 60 kilometer sørvest for hovedstaden Quito og 33 kilometer nordøst for byen Latacunga. Den er godt synlig fra Quito på en klarværsdag. Området rundt vulkanen er tett befolket og den regnes derfor som svært farlig.

«Cotopaxi» er også navnet på provinsen og en nasjonalpark som omslutter vulkanen. Navnet er hentet fra urbefolkningens språk og kan bety «Månens hals».

Toppen ble først besteget i 1872 av tyskeren Wilhelm Reiss og Angel M. Escobar fra Colombia.

Det siste store utbruddet fant sted i 1877. I april 2015 økte den vulkanske aktiviteten, og i august 2015 spredte vulkanen store askeskyer over deler av landet. Myndighetene erklærte unntakstilstand og gul beredskap. Det er ett trinn under oransje, som innebærer evakuering av de mest utsatte områdene.

Vulkanen regnes som farlig fordi det ligger store snømengder på toppen av den og fordi området rundt er tett befolket. Forskere ved geofysisk institutt i Ecuador mener det er mest sannsynlig at vulkanen vil ha et moderat utbrudd. Det kan føre til at snøen smelter og blander seg med leire og slagg fra vulkanen. Gjørmestrømmene vil renne nedover vulkanen og følge elveleiene i stor hastighet til befolkede strøk, og medføre store ødeleggelser av bebyggelse og veier.

Dersom det er mer magma enn forskerne har beregnet, og den stiger rasker mot toppen enn forventet, kan vulkanen eksplodere. Det vil medføre at det renner lava fra alle sider av vulkanen, dannelse av askeskyer og store gjørmestrømmer. Ved tidligere kraftige utbrudd har disse gjørmestrømmene nådd helt fram til Stillehavskysten i vest og Amazonasbassenget i øst.

Det kan også skje at aktiviteten langsomt avtar og forsvinner uten noe utbrudd. Dette er ifølge forskerne det minst sannsynlige.

Aktiviteten i Cotopaxi har vært overvåket siden 1976, og vulkanen er en av de mest overvåkede i Amerika.

Myndighetene mener mer enn 300 000 mennesker vil bli berørt av et utbrudd. Bosetningene i byen Latacunga og i Valle de los Chillos er utsatt. Ettersom Cotopaxi har vært inaktiv i så mange år, har bebyggelsen stadig kommet nærmere. Det har ikke vært noen regulering av bebyggelsen med tanke på vulkanutbrudd.

De utsatte områdene er boliger og installasjoner som ligger nær elvene Pita, Cutuchi og Tamboyacu. Beredskapen gjelder i første omgang dem. De økonomiske konsekvensene av beredskapen er blant annet prisfall på boliger i området og umiddelbar stans av en rekke byggeprosjekter.

Situasjonen i september 2016 er at Cotopaxi holder en vedvarende, men lav aktivitet. Denne stabiliteten har fått myndighetene til å oppheve beredskapen sommeren 2016. 

Etter spanjolenes ankomst i Ecuador er det notert 5 perioder med stor aktivitet og utbrudd fra Cotopaxi; 1532–34, 1742–44, 1766–68. 1853–54 og 1877–80.

I 1534 kom det et kraftig utbrudd samtidig med at de spanske conquistadorene og inkaene kjempet på slagmarken. Dette førte til stans i kampene og begge parter trakk seg tilbake.

Utbruddene på 1700-tallet la Latacunga i ruiner to ganger.

Utbruddet i 1877 ligger nærmest i tid og er derfor best dokumentert. Vitenskapsmannen Theodor Wolf observerte utbruddet. Han beskrev pyroklastiske strømmer fra alle sider. Gjørmestrømmene nådde Latacunga etter en halv time, Valle de los Chillos etter en time og etter 18 timer var de ved stillehavskysten. Askeregnet dannet et teppe på seks millimeter i Quito. Ved Machachi var det to centimeter. Ved kysten vedvarte regnet i fem dager.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.