Under Napoleonskrigene i Europa i åra 1807 til 1814 ble mange norske sjøfolk og marinesoldater tatt til fange og satt i den engelske «prisonen», fangeskip. Hit fant engelske kvekere veien med matpakker og gudsord. De håpet at de norske haugianerne som satt der, skulle spre kvekerlæren til Norge. Seksten nordmenn ble omvendt til kvekerlæren og kom som kvekere tilbake til Norge ved krigens slutt i 1814.
I 1818 kom kvekerne Stephan Grellet fra USA og William Allen fra England til Stavanger, og det ble da organisert et kvekersamfunn i denne byen. Den tidligere prisonfangen Elias Tastad i Stavanger giftet seg på kvekervis uten ritual eller prest, uten at noe skjedde fra myndighetenes side. Men han ble tiltalt og dømt etter at han i 1821 hadde gravlagt tvillingene sine på kvekermåte – uten seremoni og i uvigslet jord. Fra da av skulle det bli mye strid og konflikt omkring kvekerne i Rogaland.
Mange av de første norske utvandrerne til USA var kvekere, særlig mange fra Tysvær. Deres motiv for utvandringen var i stor grad religiøs forfølgelse fra lokale prester og norske myndigheter. Fram til 1845, da Dissenterloven ble vedtatt, var alle nordmenn forpliktet til å stå i den offisielle statskirken. Undertrykkelsen av kvekerne var en av flere viktige årsaker til at Dissenterloven ble vedtatt. Det hadde vist seg å være vanskelig å undertrykke en religiøs minoritet som dette, og bevegelsen vokste og fikk nye tilhengere, selv om den var forbudt. Man fant derfor ut at det var bedre å tillate dem enn å forby dem.
Antallet kvekere var lavt fram til 1840-åra, men begynte å vokse fram mot slutten av 1860-åra. Dette skjedde trass i utvandring og at nye og alternative kirkesamfunn kom på banen. Toppen ble nådd i 1868 med 175 innskrevne medlemmer. Imidlertid var det flere som regnet seg som kvekere. I Folketellingen i 1865 er det 473 som oppgir at de er kvekere, i 1875 er det 403.
Dissenterloven løste ikke alle problemene for kvekerne. Det var fremdeles ikke lov til å nekte militærtjeneste, og kvekere måtte fremdeles betale utgifter til statskirkens prester og skoleskatt, selv om de var et eget kirkesamfunn og hadde sine egne skoler. Utpantinger, bøter og fengsel gjorde livet vanskelig for kvekere helt fram til århundreskiftet.
De siste årtiene av 1800-tallet var en stagnasjons- og nedgangstid for kvekersamfunnet.
I Tysvær står det eneste eldre intakte forsamlingshus for kvekere i Skandinavia.
Det finnes nå (2020) fem kvekermenigheter/-andaktsgrupper med til sammen omtrent 140 medlemmer i Norge.
Kommentarer (2)
skrev Joakim Stai
"De har gått bort fra noen av sine mest iøynefallende trekk fra den første tiden, da de ikke tok hatten av for noe menneske og sa du til alle."
Jeg har tenkt at det er fordi det i dag er ingen som tar av hatten for andre eller sier De. Var ikke kvekerne bare forut for sin tid?
skrev Svein Ivar Langhelle
Det kan man si, men det var ut fra en tankegang om at alle sto likt overfor Gud
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.