Oseberg, petroleumsfelter som ligger på 100–160 m vanndyp i blokkene 30/6, 30/9 og 30/12 i Nordsjøen. Hovedfeltet Oseberg har produsert olje siden 1988, gass siden 1999. Oljen fraktes til Stureterminalen via rørledningen Oseberg Transport System (OTS), gass fraktes til Heimdal via rørledningen Oseberg Gasstransport (OGT). Hovedfeltet mottar også olje fra Veslefrikk, Brage, Tune og inntil 2014 fra Huldra, Gass mottas fra Tune, som transporteres videre gjennom hhv. OTS og OGT. Dessuten mottar hovedfeltet olje og gass fra Oseberg Sør og Oseberg Øst for videre transportering. Driftsorganisasjonen er i Bergen. Operatør er Statoil ASA, før 2007 Norsk Hydro ASA.
Oseberg feltsenter
Oseberg ble utbygd med et feltsenter som først bestod av to plattformer, én i betong med prosessutstyr, injeksjonsmoduler og boligkvarter (Oseberg A) og én i stål med bore- og produksjonsutstyr (Oseberg B). I 1999 ble en tredje plattform, Oseberg D, tilknyttet feltsenteret. Den er bygd i stål og med gassprosesserings- og eksportutstyr. De tre plattformene er bundet sammen med broer. Oseberg C ligger litt nord for feltsenteret og er en plattform i stål, med integrert produksjons-, bore- og boliginnretning. Oseberg Vest er et satellittfelt som er bygd ut med en havbunnsramme med fire brønner, og tilknyttet Oseberg B. For å holde gasstrykket oppe og dermed sikre optimal produksjon av olje, mottok Oseberg gass fra en undervannsmodul på Troll Øst, TOGI, fram til 2002 (se Troll–Oseberg Gassinjeksjon). I tillegg ble det injisert gass fra satellittfeltet Oseberg Vest. Dette, pluss alternerende vann- og gassinjeksjon har ført til god fortrengning av oljen og dannelse av en stor, øvre gasskappe.
Utvinnbare reserver fra hovedfeltet beregnes pr. 2016 totalt til 399,1 mill. Sm3 olje, 116,1 mrd. Sm3 gass og 12,9 mill. tonn NGL. Gjenværende reserverver beregnes pr. 2016 til 24,9 mill. Sm3 olje, 71,4 mrd. Sm3 gass og 3,1 mill. tonn NGL
Oseberg Øst
Oseberg Øst er et petroleumsfelt nordøst for Oseberg. Påvist 1981, utbyggingsplan (PUD) godkjent 1996, produksjonsstart 1999. Utbygd på 160 m dyp med plattform i stål, med boligkvarter og bore- og produksjonsutstyr. Det meste av gassen blir injisert på feltet, men oljen og noe gass blir transportert gjennom rørledninger til Oseberg A, og videre derfra med rørledningene OTS og OGT.
Utvinnbare reserver på Oseberg Øst beregnes pr. 2016 totalt til 27,1 mill. Sm3 olje, 0,1 mill tonn NGL og 0,4 mrd. Sm3 gass. Gjenværende reserver på Oseberg Øst beregnes pr. 2016 til 6,7 mill. Sm3 olje, 0,1 mill tonn NGL og 0,1 mrd. Sm3 gass.
Oseberg Sør
Oseberg Sør er et petroleumsfelt sør for hovedfeltet, på ca. 100 m dyp. Påvist 1984, utbyggingsplan (PUD) godkjent 1997, produksjonsstart 2000. Utbygd med plattform i stål, med boligkvarter, bore- og produksjonsutstyr. Olje og gass fraktes til Oseberg feltsenter gjennom rørledninger, og videre derfra med rørledningene OTS og OGT. Oseberg K er et satellittfelt som er bygd ut med en havbunnsramme med fire brønner, og tilknyttet Oseberg Sør. Et tilsvarende satellittfelt, Oseberg J, startet i 2009. Satellittfeltet Stjerne (funnet 2009) startet produksjon i mars 2013.
Utvinnbare reserver på Oseberg Sør beregnes pr. 2016 totalt til 64,9 mill. Sm3 olje, 2,2 mill tonn NGL og 21,6 mrd. Sm3 gass. Gjenværende reserver på Oseberg Sør beregnes pr. 2016 totalt til 12,6 mill. Sm3 olje, 1,1 mill tonn NGL og 10,5 mrd. Sm3 gass.
Kommentarer
Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.
Du må være logget inn for å kommentere.