Kart over Osebergfeltet med tilknyttede rørledninger. Via rørledninger fra Oseberg feltsenter fraktes olje til Stureterminalen og gass til Heimdalfeltet. Feltsenteret mottar også olje og gass fra nærliggende petroleumsfelter for felles transportering.
Oseberg er navn på flere petroleumsfelter i Nordsjøen: hovedfeltet Oseberg, og satellittfeltene Oseberg Vest, Øst og Sør, samt noen mindre felt. Feltene ligger ligger på 100–160 meters vanndyp i blokkene 30/6, 30/9 og 30/12.
Operatør er Equinor. Driftsorganisasjonen er i Bergen. Før 2007 var Norsk Hydro ASA operatør.
Hovedfeltet Oseberg ble påvist i 1979, og utbyggingsplanen (PUD) ble godkjent i 1984. Feltet har produsert råolje siden 1988 og naturgass siden 1999.
Oseberg ble utbygd med et feltsenter som først bestod av to plattformer, én i betong med prosessutstyr, injeksjonsmoduler og boligkvarter (Oseberg A) og én i stål med bore- og produksjonsutstyr (Oseberg B).
I 1999 ble en tredje plattform, Oseberg D, tilknyttet feltsenteret. Den er bygd i stål og med gassprosesserings- og eksportutstyr. De tre plattformene er bundet sammen med broer.
Oseberg C ligger litt nord for feltsenteret og er en plattform i stål, med integrert produksjons-, bore- og boliginnretning.
Oljen fra Oseberg fraktes til Stureterminalen via rørledningen Oseberg Transport System (OTS), gass fraktes til Heimdal via rørledningen Oseberg Gasstransport (OGT). Hovedfeltet mottar også olje fra Veslefrikk, Brage, Tune og inntil 2014 fra Huldra.
Gass mottas fra Tune, som transporteres videre gjennom henholdsvis OTS og OGT. Dessuten mottar hovedfeltet olje og gass fra Oseberg Sør og Oseberg Øst for videre transportering.
Oseberg Vest er et satellittfelt som er bygd ut med en havbunnsramme med fire brønner, og er tilknyttet Oseberg B. For å holde gasstrykket oppe og dermed sikre optimal produksjon av olje, mottok Oseberg gass fra en undervannsmodul på Troll Øst, TOGI, fram til 2002.
I tillegg ble det injisert gass fra satellittfeltet Oseberg Vest. Dette, pluss alternerende vann- og gassinjeksjon har ført til god fortrengning av oljen og dannelse av en stor, øvre gasskappe.
Oseberg Øst er et petroleumsfelt nordøst for Oseberg. Feltet ble påvist i 1981, og utbyggingsplanen ble godkjent i 1996. Produksjonen startet i 1999.
Feltet er utbygd på 160 meters dyp med en plattform i stål, med boligkvarter og bore- og produksjonsutstyr. Det meste av gassen blir injisert på feltet, men oljen og noe gass blir transportert gjennom rørledninger til Oseberg A, og videre derfra med rørledningene OTS og OGT.
Oseberg Sør er et petroleumsfelt sør for hovedfeltet, på cirka 100 meters dyp. Feltet ble påvist i 1984, og utbyggingsplanen ble godkjent i 1997. Produksjonen startet i 2000. Feltet er utbygd med plattform i stål, med boligkvarter, bore- og produksjonsutstyr.
Olje og gass fraktes til Oseberg feltsenter gjennom rørledninger, og videre derfra med rørledningene OTS og OGT.
Oseberg K er et satellittfelt som er bygd ut med en havbunnsramme med fire brønner, og er tilknyttet Oseberg Sør. Et tilsvarende satellittfelt, Oseberg J, startet produksjon i 2009.
Satellittfeltet Stjerne (funnet 2009) startet produksjon i mars 2013.
Utvinnbare reserver fra hovedfeltet beregnes per 2016 totalt til 399,1 millioner Sm3 (standard kubikkmeter) råolje, 116,1 milliarder Sm3 naturgass og 12,9 millioner tonn NGL. Gjenværende reserver beregnes per 2016 til 24,9 millioner Sm3 olje, 71,4 milliarder Sm3 gass og 3,1 millioner tonn NGL.
Utvinnbare reserver på Oseberg Øst beregnes per 2016 totalt til 27,1 millioner Sm3 råolje, 0,4 milliarder Sm3 naturgass og 0,1 mill tonn NGL. Gjenværende reserver på Oseberg Øst beregnes pr. 2016 til 6,7 millioner Sm olje, 0,1 milliarder Sm3 gass og 0,1 millioner tonn NGL
Utvinnbare reserver på Oseberg Sør beregnes per 2016 totalt til 64,9 millillioner Sm3 råolje, 21,6 milliarder Sm3 naturgass og 2,2 millioner tonn NGL. Gjenværende reserver på Oseberg Sør beregnes per 2016 totalt til 12,6 millioner Sm3 råolje, 10,5 milliarder Sm3 naturgass og 1,1 mill tonn NGL.
I mars 1988 kolliderte en vest-tysk ubåt med Oseberg-B plattformen. Skadene på plattformen beløp seg til mellom 80 og 100 millioner kroner.
Under sjøforklaring i Kiel i desember 1988 fremgikk det at ubåten hadde holdt 8,8 knop og at kun passiv sonar hadde vært brukt. Ubåtsjefen ble kritisert for ikke å ha brukt alle navigatoriske hjelpemidler og for å ikke ta hensyn til uoverensstemmelser i navigasjonen.
Store norske leksikon
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.