Økonomi og næringsliv i Bosnia-Hercegovina

Fra byen Mostar, ca. 100 km sør for Sarajevo. Den nye broen over Neretva er en nøyaktig kopi av den gamle broen som var fra 1566, og som ble ødelagt under den bosniske borgerkrigen 1992–95.

av David Dufresne. CC BY NC ND 2.0

Bosnia-Hercegovina: Økonomisk aktivitet.

Bosnia-Hercegovina av GEOnext/Store norske leksikon ※. Gjengitt med tillatelse

Bosnia-krigen i 1992–1995 medførte store skader på landets infrastruktur og var svært ødeleggende for næringslivet. Selv om skadene i stor grad er utbedret, er den økonomiske situasjonen i Bosnia-Hercegovina vanskelig. Dette har blant annet sammenheng et sterkt desentralisert styringssystem som hindrer en effektiv koordinering av den økonomiske politikken og samordnete økonomiske reformer. Landet har også store utfordringer med korrupsjon.

Brutto nasjonalproduktet (BNP) per innbygger var i 2017 12 700 dollar. Av de nåværende land som tidligere var en del av Jugoslavia er det bare Kosovo som har lavere BNP per innbygger. I årene 2016 og 2017 økte Bosnia-Hercegovinas BNP med henholdsvis 3,2 og 3,0 prosent. Samtidig sank arbeidsledighet fra 25,4 prosent i 2016 til 20,5 prosent i 2017.

Jordbruk og skogbruk

Jordbruksarealet dekker 42,2 prosent av landets areal. 18 prosent av den yrkesaktive befolkningen er sysselsatt i jordbruket, som står for 6,8 prosent av landets BNP (2017). Det dyrkes blant annet mais, hvete, bygg, havre, poteter, sukkerbeter, frukt (særlig plommer) og tobakk. Storfe- og sauehold er også viktig

42,8 prosent av landet er dekket av skog, som har gitt basis for møbel- og papirindustri.

Industri og bergverk, energi

Den industrielle strukturen er i stor grad basert på utdatert tungindustri. 30,4 prosent av den yrkesaktive befolkningen er sysselsatt i industri og bergverk, som bidrar med 28,9 prosent av landets BNP. I tillegg til møbel- og papirindustri omfatter den industrielle virksomhet blant annet produksjon av jern og stål (Zenica, Ilijaš, Jajce), aluminium (Mostar) samt kjemisk industri (Tuzla), tekstilindustri (Sarajevo og Mostar) og maskin- og bilindustri (Sarajevo).

Mineralressursene er betydelige, med jernmalm (nær Vareš og Ljubija), brunkull (nær Sarajevo og Mostar), kobber (nær Gornji Vakuf), krom- og manganmalm, salt, bauxitt m.m.

I 2016 kom cirka 65 prosent av forbruket av elektrisk energi fra kullkraftverk og 35 prosent fra vannkraftverk. Under borgerkrigen ble store deler av landets kraftforsyning ødelagt.

Samferdsel

Store deler av jernbane- og veinettet fikk ødeleggelser under krigen i 1992–1995. Etter krigen har det gradvis blitt gjenoppbygd. I Bosnia-Hercegovina er det 22 926 km veier, hvorav 19 426 km er asfaltert. Jernbanenettet er på 926 km. Det er internasjonale flyplasser ved Sarajevo, Tuzla, Banja Luka og Mostar.

Utenrikshandel

Bosnia-Hercegovinas eksport utgjorde i 2017 USD 5,205 milliarder, mens importen beløp seg til USD 9,547 milliarder. Landet hadde med dette et underskudd i handelsbalansen med utlandet på USD 4,342 milliarder.

De fem viktigste eksportmarkedene (2017) er: Tyskland (14,7 prosent), Kroatia (11,8 prosent), Italia (11,1, prosent), Serbia 10,0 prosent og Slovenia (9 prosent). Viktige eksportvarer er metaller, møbler, bilseter og klær.

De fem viktigste markedene for Bosnia-Hercegovinas import (2017) er: Tyskland (11,6 prosent), Italia (11,3 prosent), Serbia (11,1, prosent), Kroatia (10,1 prosent) og Kina (6,5 prosent). Viktige importvarer er maskiner og utstyr, kjemikalier, olje, kull og kjøretøy.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

CIA World Factbook: Bosnia-Hercegovina

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Bosnia-Hercegovinas geografi

Sten Lundbo

Ambassadør, siviløkonom