Økonomi og næringsliv i Bosnia-Hercegovina

Krigen (1992–95) medførte store skader på landets infrastruktur og var svært ødeleggende for næringslivet.

Den økonomiske situasjonen i Bosnia-Hercegovina er vanskelig, med lav økonomisk vekst, underskudd på handelsbalansen og høy arbeidsledighet. Landet har store utfordringer i forhold til å bekjempe korrupsjon. I tillegg sliter Bosnia-Hercegovina med en stor uoffisiell økonomi.

Den industrielle strukturen er i stor grad basert på utdatert tungindustri. Et overdimensjonert offentlig byråkrati og mangel på politisk vilje til reformer er også faktorer som har bidratt til å sinke den økonomiske veksten.

I 2008 stod landbruket for ca. 24 % av BNP.. Det dyrkes bl.a. mais, hvete, bygg, havre, poteter, sukkerbeter, frukt (særlig plommer) og tobakk. Storfe- og sauehold er også viktig, likeledes skogbruket. Omtrent halvparten av landets areal er skog.

Industri og bergverk bidrog med anslagsvis 24 % av BNP. (2008). Industrien omfatter bl.a. produksjon av jern og stål (Zenica, Ilijaš, Jajce), aluminium (Mostar) samt kjemisk industri (Tuzla), tekstilindustri (Sarajevo og Mostar) og maskin- og bilindustri (Sarajevo).

Mineralressursene er betydelige, med jernmalm (nær Vareš og Ljubija), brunkull (nær Sarajevo og Mostar), kobber (nær Gornji Vakuf), krom- og manganmalm, salt, bauxitt m.m.

I 2008 kom ca. 60 % av forbruket av elektrisk kraft fra vannkraft og 34 % fra kullbaserte varmekraftverk. Under borgerkrigen ble store deler av landets kraftforsyning ødelagt.

Store deler av jernbane- og veinettet fikk ødeleggelser under krigen (1992–95). I tiåret etter krigen har det gradvis blitt gjenoppbygd. I 2008 var veinettet på 21 846 km, hvorav 11 424 km med fast dekke. Jernbanenettet utgjorde 609 km. Internasjonal lufthavn ved Sarajevo. I tillegg er det sivile flyplasser i Tuzla, Banja Luka og Mostar.