Bosnia-Hercegovina: Økonomisk aktivitet.
Bruttonasjonalproduktet (BNP) per innbygger i Bosnia-Hercegovina var i 2017 på 12 700 amerikanske dollar. Av de nåværende land som tidligere var en del av Jugoslavia, er det bare Kosovo som har et lavere BNP per innbygger. I årene 2016 og 2017 økte Bosnia-Hercegovinas BNP med henholdsvis 3,2 og 3,0 prosent. Samtidig sank arbeidsledigheten fra 25,4 prosent i 2016 til 20,5 prosent i 2017.
Fra byen Mostar, ca. 100 km sør for Sarajevo. Den nye broen over Neretva er en nøyaktig kopi av den gamle broen som var fra 1566, og som ble ødelagt under den bosniske borgerkrigen 1992–95.
Bosnia-krigen i 1992–1995 medførte store skader på Bosnia-Hercegovinas infrastruktur og var svært ødeleggende for næringslivet. Selv om skadene i stor grad er utbedret, er den økonomiske situasjonen i Bosnia-Hercegovina vanskelig. Dette har blant annet sammenheng med et sterkt desentralisert styringssystem, som hindrer en effektiv koordinering av den økonomiske politikken og samordnete økonomiske reformer. Landet har også store utfordringer med korrupsjon.
Jordbruksarealet dekker 42,2 prosent av landets areal. 18 prosent av den yrkesaktive befolkningen er sysselsatt i landbruket, som står for 6,8 prosent av landets BNP (2017). Det dyrkes blant annet mais, hvete, bygg, havre, poteter, sukkerbeter, frukt (særlig plommer) og tobakk. Storfe- og sauehold er også viktig.
42,8 prosent av landet er dekket av skog, som har gitt basis for møbel- og papirindustri.
Den industrielle strukturen er i stor grad basert på utdatert tungindustri. 30,4 prosent av den yrkesaktive befolkningen er sysselsatt i industri og bergverk, som bidrar med 28,9 prosent av landets BNP (2017). I tillegg til møbel- og papirindustri omfatter den industrielle virksomhet blant annet produksjon av jern og stål (Zenica, Ilijaš, Jajce), aluminium (Mostar), samt kjemisk industri (Tuzla), tekstilindustri (Sarajevo og Mostar) og maskin- og bilindustri (Sarajevo).
Mineralressursene er betydelige, med jernmalm (nær Vareš og Ljubija), brunkull (nær Sarajevo og Mostar), kobber (nær Gornji Vakuf), samt blant annet krom- og manganmalm, salt og bauxitt.
I 2016 kom cirka 65 prosent av forbruket av elektrisk energi fra kullkraftverk og 35 prosent fra vannkraftverk. Under borgerkrigen ble store deler av landets kraftforsyning ødelagt.
Store deler av jernbane- og veinettet fikk ødeleggelser under krigen i 1992–1995. Etter krigen har det gradvis blitt gjenoppbygd. I Bosnia-Hercegovina er det 22 926 kilometer veier, hvorav 19 426 kilometer er asfaltert. Jernbanenettet er på 926 kilometer (2010). Det er internasjonale flyplasser ved Sarajevo, Tuzla, Banja Luka og Mostar.
Bosnia-Hercegovinas eksport utgjorde i 2020 6,81 milliarder amerikanske dollar, mens importen beløp seg til 9,75 milliarder amerikanske dollar. Landet hadde med dette et underskudd i handelsbalansen med utlandet på nesten tre milliarder amerikanske dollar.
De fem viktigste eksportmarkedene (2019) er: Tyskland (14 prosent), Italia (tolv prosent), Kroatia og Serbia (begge elleve prosent), Østerrike (ni prosent) og Slovenia (åtte prosent). Viktige eksportvarer er metaller, møbler, bilseter, klær og sko.
De fem viktigste markedene for Bosnia-Hercegovinas import (2019) er: Kroatia (15 prosent), Serbia (13 prosent), Tyskland (ti prosent), Italia (ni prosent), Slovenia (sju prosent) og Kina (seks prosent). Viktige importvarer er maskiner og utstyr, kjemikalier, olje, kull, medisiner og kjøretøyer.
Store norske leksikon
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.