Kalsitt, tidligere kalt kalkspat.

av SCODE. begrenset

Kalsitt, eller kalkspat, et utbredt mineral, i ren tilstand fargeløst eller hvitt, men er ofte farget av forurensninger. Kjemisk er kalsitt et kalsiumkarbonat, CaCO3, som bruser i kald, fortynnet saltsyre. Mineralet spalter i tre retninger etter romboederet, med en kantvinkel på 75°. To andre naturlige polymorfe former av CaCO3 er aragonitt (rombisk) og det sjeldne vateritt (heksagonal). Kalsitt inngår i en isomorf rekke, se isomorfi.

Kalsitt er en viktig bestanddel av mange sedimentære bergarter og deres metamorfe produkter (se kalkstein, kritt, marmor), og av enkelte magmatiske bergarter (se karbonatitt). Kalsitt avsettes også av kilder: kalktuff, kalksinter, dryppstein, travertin. Mineralet finnes dessuten på ganger og sprekker i all slags fjell. Gode krystaller av forskjellige former, ofte flaterike og som tvillingkrystaller, finnes på mange slike forekomster (f.eks. Kongsberg sølvgruver og Kjørholt kalkgruve, Porsgrunn). Islandsk spat eller dobbeltspat er meget ren og gjennomsiktig kalsitt som brukes i optiske instrumenter (nicolprisme o.a.). Slik kalsitt finnes bl.a. ved Eskifjörður på Island, hvor en romboedrisk krystall ble målt til 6 × 2 m. Kalsitt viser høy dobbeltbrytning (0,172) og studier av kalsitt førte til oppdagelsen av lysets polarisasjon (E. L. Malus, 1808). Om anvendelse ellers, se under kalkstein.

Kjemisk formel CaCO3
Hardhet 3
Densitet 2,71 g/cm3
Krystalliserer trigonalt

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.