kalsitt

Kalsitt krystaller på kvarts fra Strømsåstunnelen, Drammen.
Strømsåstunnelen
Av .

Kalsitt, tidligere kalt kalkspat.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk
Kalsitt fra Kjørholt, Telemark. Foto: Egil Hollund
.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Kalsitt, utbredt mineral som i ren tilstand er fargeløst eller hvitt, men som ofte er farget av forurensninger. Kjemisk er kalsitt et kalsiumkarbonat, CaCO3, som bruser i kald, fortynnet saltsyre. Mineralet spalter i tre retninger etter romboederet, med en kantvinkel på 75°. To andre naturlige polymorfe former av CaCO3 er aragonitt (rombisk) og det sjeldne vateritt (heksagonal). Kalsitt inngår i en isomorf rekke, se isomorfi.

Faktaboks

uttale:
kalsˈitt
etymologi:
av kalsium og -itt
også kjent som:

kalkspat

Kalsitt er en viktig bestanddel av mange sedimentære bergarter og deres metamorfe produkter (se kalkstein, kritt, marmor), og av enkelte magmatiske bergarter (se karbonatitt). Kalsitt avsettes også av kilder: kalktuff, kalksinter, dryppstein, travertin. Mineralet finnes dessuten på ganger og sprekker i all slags fjell.

Gode krystaller av forskjellige former, ofte flaterike og som tvillingkrystaller, finnes på mange slike forekomster (for eksempel Kongsberg sølvgruver og Kjørholt kalkgruve i Porsgrunn).

Islandsk spat eller dobbeltspat er meget ren og gjennomsiktig kalsitt som brukes i optiske instrumenter (nicolprisme, og annet). Slik kalsitt finnes blant annet ved EskifjörðurIsland, hvor en romboedrisk krystall ble målt til 6 × 2 m. Kalsitt viser høy dobbeltbrytning (0,172) og studier av kalsitt førte til oppdagelsen av lysets polarisasjon (E. L. Malus, 1808). Om anvendelse ellers, se under kalkstein.

Egenskaper

Egenskap Verdi
Sammensetning Karbonat
Kjemisk formel CaCO3
Hardhet 3
Massetetthet 2,71 g/cm³
Krystallsystem Trigonalt

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg