eg. Vennenes Samfunn (eng. Society of Friends), protestantisk kirkesamfunn, stiftet ca. 1650 i England av G. Fox. Bevegelsen bredte seg raskt i England, Irland og Nord-Amerika. De ble kalt kvekere av motstandere, angivelig fordi Fox ved et forhør formante dommeren til å «skjelve for den levende Gud». I løpet av et par årtier ble mer enn 13 000 kvekere fengslet. Viktige kvekere på 1600-tallet var R. Barclay, kvekernes teolog, og W. Penn, som 1682 grunnla kolonien Pennsylvania med full religionsfrihet.
Lære
Kvekerne avviser alle ytre autoriteter, har ikke noe presteskap, ingen kirkelære og har ikke dåp og nattverd. Men de har gått bort fra noen av sine mest iøynefallende trekk fra den første tiden, da de ikke tok hatten av for noe menneske, og sa du til alle. Høyere enn Bibelen, som leses flittig, setter man «det indre lys». Ved gudstjenesten er alle tause (silent meeting); den som kjenner seg kalt av ånden, kan tale, ellers forblir man stille.
Sosialt arbeid
Kvekerne er kjent for sin sosiale og humanitære innsats. De er pasifister og har alltid nektet å avlegge ed og å gjøre krigstjeneste. Under og etter den første og annen verdenskrig bistod kvekerne krigsfanger og andre flyktninger. De har ellers vært opptatt av religionsfrihet, motstand mot slaveriet og hjelp til fanger (inspirert av Elizabeth Fry). For sitt hjelpearbeid ble kvekersamfunnet 1947 tildelt Nobels fredspris.
Utbredelse
Antall kvekere i verden er anslått til ca. 273 000, derav ca. 112 000 i USA. Det er ellers mange kvekere i England og Wales samt i Kenya.
I Norge går kvekersamfunnets historie tilbake til 1818. Mange av de første norske utvandrerne til USA var kvekere fra Tysvær og der står det eneste eldre intakte forsamlingshus for kvekere i Skandinavia. Det finnes fem menigheter/andaktsgrupper med til sammen ca. 140 medlemmer.