hund

Chihuahua

Corel. begrenset

Dalmatiner.

Corel. begrenset

Hund eller tamhund, rovdyrart i hundefamilien, nær beslektet med blant annet ulv, sjakal og prærieulv. Hunden er menneskets eldste husdyr og det som viser den største formvariasjon.

Hunder kan ha en rekke farger og hårlagsformer, enkelte raser er praktisk talt hårløse. Det finnes hunder som i voksen alder veier under 1 kg og andre som veier over 100 kg. Mennesket har drevet selektiv avl med hund, på sterkt varierende egenskaper, i atskillig lengre tid enn med noe annet husdyr. I dag finnes det registrert ca. 450 hunderaser, hvorav ca. 250 i Norge.

Hunden er ikke ren kjøtteter, men et altetende rovdyr; normalfôret består i vekt av 3/4 vegetabilsk og 1/4 animalsk føde.

Hunden er et flokkdyr, hvilket er en av grunnene til at den har latt seg innlemme i menneskesamfunnet. Årsaken til at den tidlig ble et nyttedyr er at dens sanseutstyr har en annen vektfordeling enn menneskets.

Menneskets hovedsans, synet, har mindre betydning hos hunden, dens viktigste sanser er lukt og hørsel. Hunder kan registrere lukter som er så svake at bare noen få molekyler av duftstoffet når dem. Det er trolig dette som gjør dem i stand til å for eksempel lokalisere narkotika. Hunder kan oppfatte frekvenser på opptil 35 000 Hz.

Smak og følelse synes å være av mindre betydning hos hund. Et sanseorgan som mennesket ikke har, og hvis funksjon vi bare delvis kjenner, er værhårene. De er særlig følsomme for berøring.

Forplantning

Hunden er kjønnsmoden ved 8–9 måneders alder varierende med rasen. Tispene er normalt brunstige (har løpetid) hver 6. måned med ca. en måneds forskyvning etter valping; brunsten varer ca. 3 uker, drektighetstiden ca. 62 dager.

Gjennomsnittlig kullstørrelse er 5–6 valper, men antallet varierer sterkt med rasen. Valpene blir født blinde, øynene åpnes 10–14 dager etter fødselen; en uke senere begynner valpene å bevege seg omkring. Fra de er 5–6 uker klarer valpene seg uten morens melk, men på grunn av sosialiseringen bør de være sammen med moren/voksne hunder og kullsøsken til de er 7–8 uker gamle.

Gjennomsnittlig levealder er 12–13 år; også dette noe avhengig av rasen.

Hundens avstamning

Det er stor enighet om at hunden er en domestisert (temmet) ulv, og krysninger mellom dem gir fruktbart avkom. Det er ingen kjent atferd hos hund som ikke kommer fra ulven. Hunden var det første dyret som ble domestisert. Funn viser at hunden kan ha oppstått for mer enn 14 000 år siden. Den domestiserte hunden blir mindre enn villformen, får mindre hode og ikke så kraftige kjever.

Historikk

Over nesten hele kloden (bortsett fra New Zealand, Madagaskar og noen mindre øyer) har menneskene hatt hund siden forhistorisk tid. Så lenge samfunnene var primitive, var hunden overalt spisshundpreget; først med begynnende jordbruk, husdyrhold og spesialiserte jaktformer begynner hunden en utvikling bort fra spisshundpreget, med mindre dette preget, som hos oss, bevisst bibeholdes ved selektiv avl.

Historiske kilder viser at hunden var fast etablert allerede i de tidligste kultursamfunnene. Assyriske relieffer viser jaktscener med hunder, babylonske skulpturer viser store, kraftige stridshunder, 5000 år gamle egyptiske avbildninger viser tamhunder av forskjellige typer. Blant annet i indernes hellige Veda-bøker, i Bibelen og hos Homer omtales hunder; i mytologien inngår hunden som en ikke ubetydelig faktor.

Fra vår egen kulturkrets kan nevnes helleristninger (Bohuslän) med hunder som jaktmedhjelpere; hundeknokler funnet i Gokstadskipet og mange andre funn viser at hunder inngikk i vikingtidens dagligliv; hunder omtales i Heimskringla, Njåls og Olav Tryggvasons sagaer.

Fra hellensk oldtid av begynner man å skimte grupper av hunder som er blitt til hunderaser i våre dager. Både Xenofon d.e. og Arrianos beskriver «keltiske bracker», tydelige forløpere for våre dagers hare- og fuglehunder. I det hellenske Molossos tok man vare på og avlet videre med store, tunge krigshunder, erobret fra perserne under perserkrigene.

Storfeflokker, som var de romerske legionenes proviantreserve, ble drevet frem av de molossiske hundenes etterkommere og derved spredt over Mellom-Europa. I dag er de i behold som de mellomeuropeiske dogge-rasene. Hellensk og romersk bildende kunst viser at man allerede i oldtiden holdt småhunder til selskap; enkelte av dem er i behold i våre dagers miniatyrhund-raser.

Hunden ble først brukt til mat og som pelsdyr, og av hunden tok menneskene varsler om farer som nærmet seg. Steinalderfunn viser at hundeknokler ble kløyvd slik at menneskene kunne spise margen. I noen kulturer spises ennå hundekjøtt. Så sent som i slutten av 1800-tallet var hundefett ansett som medisin mot tuberkulose i enkelte avsidesliggende norske bygder. Ikke få av de «ulvepelser» som ennå finnes på norske gårder, er laget av hundepels.

Hunden er ikke, som mennesket, avhengig av synet for å oppdage fiender som nærmer seg; og som varsler av kommende angripere, spesielt i mørke, var hunden uovertruffet inntil menneskene oppfant moderne elektronisk utstyr. Oppgaver som gjeting av husdyrflokker og samarbeid på jakt krever større grad av tilpasning til menneskets miljø enn de første tamhundene nådde. Så spesialiserte hunder som krigshunder (hunder som deltok direkte i kamphandlingene) og trykkende, senere stående, fuglehunder oppstod ikke før i oldtidens europeiske kultursamfunn.

Helt fra de første bysamfunn og opp til våre dager har hunden virket som renovasjonsvesen; antakelig er dette den dypereliggende grunn til at hunden i flere kulturer ansees som et «urent» dyr. Våre dagers høyt spesialiserte hunder som sanitetshunder, førerhunder, politihunder, lavinehunder og narkotikahunder, er først kommet til på 1900-tallet.

Med den industrielle revolusjon og 1900-tallets tekniske utvikling opphørte hunden å være et «matnyttig» husdyr; det var nærliggende å tro at individantallet da ville synke. Men det motsatte skjedde, spesielt i tiden etter den annen verdenskrig økte hundeholdet eksplosjonsartet og mest i bymessige strøk. Hunden holdes nå mest som selskapsdyr.

Raser

Begrepet hunderase oppstod for ca. 200 år siden. Hunder som hadde et homogent utseende, ble på slutten av 1800-tallet samlet i nasjonale registre, kennelklubber, og rasenavn oppstod. De fleste av disse «hunderasene» var lokale og ensartede hundetyper, og ved bevisst avl ble typen festnet. Mange lokale raser ble på denne måten reddet fra å forsvinne, for eksempel boxer fra München, irsk setter fra Irland og golden retriever fra England, som er blitt store raser på verdensbasis.

Inntil rasebegrepet oppstod, ble hundene, der hvor bevisst avl foregikk, valgt ut i det vesentlige etter funksjonsdyktighet og til dels utseende. Senere ble hovedvekten i avlsutvalget lagt på hundenes eksteriør, selv om bruksegenskapene for enkelte raser ennå er det viktigste. For en del jakthunder kreves jaktprøvepremiering før høyeste premiering på utstilling kan oppnås.

Det viktigste seleksjonsgrunnlaget for avlen er hundeutstillinger. På utstillingene bedømmes hundenes anatomi, pels, farger, hodeform osv. ut fra en skreven rasebeskrivelse (standard). Standarden beskriver hvorledes rasen skal se ut for på best mulig måte å kunne utføre den oppgaven rasen opprinnelig hadde, for eksempel som jakthund, vakthund eller gjeterhund. Til utstillingsbruk er rasene inndelt i 10 grupper.

Oversikt over hunderaser

Hunderaser godkjent av Norsk Kennel Klub pr. november 2006. Nummeret i parentes angir rasenummeret (og standardnummeret) i den internasjonale hundeorganisasjonen FCI (Fédération Cynologique Internationale).

Enkelte raser kan variere både i størrelser, farger og hårlag, noen av disse har også forskjellig navn, men har samme standard og derfor samme rasenummer. Raser uten FCI-nummer er godkjent i Norden, men ennå ikke av FCI.

Rase Nummer
Gruppe 1 (Bruks-, hyrde- og gjeterhunder)
australian cattledog (287)
australian kelpie (293)
australian shepherd (342)
australian stumpy tail cattle dog (351)
azores cattle dog (340)
bearded collie (271)
beauceron (44)
bergamasco (194)
border collie (297)
bouvier des flandres (191)
briard (113)
collie korthåret (296)
collie langhåret (156)
groenendael (15)
hollandsk gjeterhund (223)
hvit gjeterhund (347)
katalansk gjeterhund (87)
komondor (53)
kroatisk gjeterhund (277)
laekenois (15)
lancashire heeler ( - )
malinois (15)
mallorcansk gjeterhund (321)
maremma (201)
mudi (238)
old english sheepdog (16)
picard (176)
polsk owczarek nizinny (251)
polsk owczarek podhalanski (252)
portugisisk gjeterhund (93)
puli (55)
pumi (56)
pyreneisk gjeterhund (141)
pyreneisk gjeterhund m/korthåret hode (138)
romanian carpathian shepherd dog (350)
romanian mioritic shepherd dog (349)
saarloos wolfhond (311)
schapendoes (313)
schipperke (83)
schäferhund (166)
shetland sheepdog (88)
slovakisk cuvac (142)
sørrussisk ovtcharka (326)
tervueren (15)
tsjekkoslovakisk ulvehund (332)
ungarsk kuvasz (54)
welsh corgi cardigan (38)
welsh corgi pembroke (39)
Gruppe 2 (Schnauzer-, pinscher-, molosser-, sennenhunder)
affenpinscher (186)
aidi (247)
anatolsk gjeterhund (331)
appenzeller sennenhund (46)
argentinsk dogge (292)
berner sennenhund (45)
bordeaux dogge (116)
boxer (144)
broholmer (315)
bullmastiff (157)
cane corso (343)
castro laboreirohund (170)
dansk-svensk gårdshund ( - )
dobermann (143)
dogo canario (346)
dvergpinscher (185)
dvergschnauzer (183)
engelsk bulldog (149)
engelsk mastiff (264)
entlebucher sennenhund (47)
fila brasileiro (225)
grand danois (235)
grosser schweizer sennenhund (58)
hovawart (190)
karst gjeterhund (278)
kaukasisk ovtcharka (328)
landseer (226)
leonberger (145)
napolitansk mastiff (197)
newfoundlandshund (50)
perro dogo mallorquin (249)
pinscher (184)
pyreneerhund (137)
pyreneisk mastiff (92)
rafeiro do alentejo (96)
riesenschnauzer (181)
rottweiler (147)
russisk sort terrier (327)
sankt bernhardshund (korthåret & langhåret) (61)
sarplaninac (41)
schnauzer (182)
sentralasiatisk ovtcharka (335)
serra da estrelahund (vanlig & korthåret) (173)
shar pei (309)
smoushond (308)
spansk mastiff (91)
tibetansk mastiff (230)
tosa (260)
østerriksk pinscher (64)
Gruppe 3 (Terriere)
airedale terrier (7)
amerikansk staffordshire terrier (286)
australsk terrier (8)
bedlington terrier (9)
border terrier (10)
brasiliansk terrier (341)
bull terrier (11)
cairn terrier (4)
cesky terrier (246)
dandie dinmont terrier (168)
engelsk toy terrier (13)
fox terrier glatthåret (12)
fox terrier ruhåret (169)
irish glen of imaal terrier (302)
irish softcoated wheaten terrier (40)
irsk terrier (139)
jack russell terrier (345)
japansk terrier (259)
kerry blue terrier (3)
lakeland terrier (70)
manchester terrier (71)
miniature bull terrier (11)
norfolk terrier (272)
norwich terrier (72)
parson russell terrier (339)
sealyham terrier (74)
silky terrier (236)
skotsk terrier (73)
skye terrier (75)
staffordshire bull terrier (76)
tysk jaktterrier (103)
welsh terrier (78)
west highland white terrier (85)
yorkshire terrier (86)
Gruppe 5 (Spisshunder)
akita (255)
alaskan malamute (243)
american akita (344)
basenji (43)
canaanhund (273)
chow chow (205)
etnahund (199)
eurasier (291)
faraohund (248)
finsk lapphund (189)
finsk spets (49)
grosspitz (97)
grønlandshund (274)
hälleforshund (-)
hokkaido (261)
islandsk fårehund (289)
japansk spisshund (262)
jämthund (42)
kai (317)
karelsk bjørnhund (48)
keeshond (97)
kishu (318)
kleinspitz (97)
koreansk jindo (334)
lapsk vallhund (284)
mexikansk nakenhund (234)
mittelspitz (97)
norrbottenspets (276)
norsk buhund (237)
norsk elghund grå (242)
norsk elghund svart (268)
norsk lundehund (265)
peruviansk nakenhund (310)
podenco canario (329)
podenco ibicenco (89)
podengo portugues (94)
pomeranian (97)
russisk-europeisk laika (304)
samojedhund (212)
shiba (257)
shikoku (319)
siberian husky (270)
svensk hvit elghund ( - )
svensk lapphund (135)
taiwan dog (348)
thai ridgeback dog (338)
tysk spitz (97)
vestsibirsk laika (306)
volpino italiano (195)
västgötaspets (14)
østsibirsk laika (305)
Gruppe 6/4 (Dachs-, drivende- og sporhunder)
alpinsk dachsbracke (254)
amerikansk foxhound (303)
ariégois (20)
artoishund (28)
balkanstøver (150)
basset artesien normand (34)
basset bleu de gascogne (35)
basset d'artois (18)
basset fauve de bretagne (36)
basset hound (163)
bayersk viltsporhund (217)
beagle (161)
beagle harrier (290)
bernerstøver (59)
billy (25)
black and tan coonhound (300)
blodhund (84)
bosnisk strihåret støver (155)
brandlbracke (63)
briquet griffon vendéen (19)
dachshund (148)
dalmatiner (153)
drever (130)
dunker (203)
dvergdachshund (148)
erdelyi kopo (241)
estlandsstøver ( - )
finsk støver (51)
foxhound (159)
fransk hvit og gul støver (316)
fransk hvit og sort støver (220)
fransk trefarget støver (219)
gascon saintongeois (stor & liten) (21)
gotlandsstøver ( - )
grand basset griffon vendéen (33)
grand bleu de gascogne (22)
grand griffon vendéen (282)
gresk støver (214)
griffon fauve de bretagne (66)
griffon nivernais (17)
haldenstøver (267)
hamiltonstøver (132)
hannoveransk viltsporhund (213)
harrier (295)
hygenhund (266)
istarski korthåret støver (151)
istarski strihåret støver (152)
italiensk korthåret støver (337)
italiensk strihåret støver (198)
jugoslavisk trefarget støver (229)
jurastøver (59)
kanindachshund (148)
liten anglo-fransk støver (325)
liten bernerstøver (60)
liten jurastøver (60)
liten luzernerstøver (60)
liten schweizerstøver (60)
luzernerstøver (59)
otterhound (294)
petit basset griffon vendéen (67)
petit bleu de gascogne (31)
petit griffon bleu de gascogne (32)
poitevin (24)
polsk støver (52)
porcelaine (30)
posavina støver (154)
rhodesian ridgeback (146)
russisk flekket støver ( - )
russisk støver ( - )
schillerstøver (131)
schweizerstøver (59)
slovakisk støver (244)
slovensk bergstøver (279)
smålandsstøver (129)
spansk støver (204)
steiersk ruhåret bracke (62)
stor anglo-fransk hvit/gul støver (324)
stor anglo-fransk hvit/sort støver (323)
stor anglo-fransk trefarget støver (322)
tiroler bracke (68)
tysk bracke (299)
westfalsk dachsbracke (100)
Gruppe 7 (Stående fuglehunder)
blå picardie spaniel (106)
bracco italiano (202)
braque d'auvergne (180)
braque de l'ariège (177)
braque du bourbonnais (179)
braque dupuy (178)
braque français, type pyrénées (134)
braque français, type gascogne (133)
braque saint-germain (115)
breton (95)
drentsche patrijshond (224)
engelsk setter (2)
fransk spaniel (175)
fransk vorstehhund strihåret (107)
fransk vorstehhund ullpelset (174)
gammel dansk hønsehund (281)
gordon setter (6)
grosser münsterländer (118)
irsk rød og hvit setter (330)
irsk setter (120)
italiensk spinone (165)
kleiner münsterländer (102)
perdiguero de burgos (90)
picard spaniel (108)
pointer (1)
pont-audemer spaniel (114)
portugisisk pointer (187)
puddelpointer (216)
slovakisk vorstehhund ruhåret (320)
stabyhoun (222)
tsjekkisk vorstehhund (245)
ungarsk vizsla korthåret (57)
ungarsk vizsla strihåret (239)
vorstehhund korthåret (119)
vorstehhund langhåret (117)
vorstehhund stikkelhåret (232)
vorstehhund strihåret (98)
weimaraner (korthåret & langhåret) (99)
Gruppe 8 (Apporterende hunder)
amerikansk cocker spaniel (167)
amerikansk vannspaniel (301)
barbet (105)
chesapeake bay retriever (263)
clumber spaniel (109)
cocker spaniel (5)
curly-coated retriever (110)
engelsk springer spaniel (125)
field spaniel (123)
flat-coated retriever (121)
golden retriever (111)
irsk vannspaniel (124)
kooikerhund (314)
labrador retriever (122)
lagotto romagnolo (298)
nova scotia duck tolling retriever (312)
portugisisk vannhund (37)
spansk vannhund (336)
sussex spaniel (127)
wachtelhund (104)
welsh springer spaniel (126)
wetterhoun (221)
Gruppe 9 (Selskapshunder)
bichon frisé (215)
bichon havanais (250)
bolognese (196)
boston terrier (140)
cavalier king charles spaniel (136)
chihuahua (korthåret & langhåret) (218)
chinese crested powder puff (288)
coton de tulear (283)
dvergpuddel (172)
fransk bulldog (101)
griffon belge (81)
griffon bruxellois (80)
japanese chin (206)
king charles spaniel (128)
kromfohrländer (192)
lhasa apso (227)
løwchen (233)
malteser (65)
mellompuddel (172)
mops (253)
papillon (77)
pekingeser (207)
petit brabançon (82)
phalène (77)
russian toy (352)
shih tzu (208)
stor puddel (172)
tibetansk spaniel (231)
tibetansk terrier (209)
toy puddel (172)
Gruppe 10 (Mynder)
afghansk mynde (228)
azawakh (307)
borzoi (193)
greyhound (158)
irsk ulvehund (160)
italiensk mynde (200)
polsk mynde (333)
saluki (269)
skotsk hjortehund (164)
sloughi (188)
spansk galgo (285)
ungarsk mynde (240)
whippet (162)

Gruppeinndeling til utstillingsbruk

Gruppe 1 Bruks-, hyrde- og gjeterhunder
Gruppe 2 Schnauzer/pinscher, molosser, sennenhunder
Gruppe 3 Terriere
Gruppe 4/6 Dachs-, drivende- og sporhunder
Gruppe 5 Spisshunder
Gruppe 7 Stående fuglehunder
Gruppe 8 Apporterende hunder
Gruppe 9 Selskapshunder
Gruppe 10 Mynder

De mest populære hunderasene i Norge

Rase Antall
Schäferhund 1495
Norsk elghund, grå 1053
Golden retriever 1033
Engelsk setter 985
Border collie 963
Gordon setter 934
Rottweiler 772
Cavalier king charles spaniel 740
Labrador retriever 718
Dachshund, strihåret 560
Tibetansk spaniel 500
Flat coated retriever 498
Irsk setter 483
Cocker spaniel 475
Berner sennenhund 390
Bichon frisé 389
Boxer 385
Stor puddel 356
Shetland sheepdog 348
Cairn terrier 320
Pointer 311
Beagle 282
Finsk støver 272
Vorstehhund, korthåret 259
Drever 258

Antall registrerte hunder i Norsk Kennel Klub 2004

Videre lesning

Utvalgt litteratur

  • Adlercreutz, Carl-Johan: Teknologisk forlags store hundeleksikon, 3. utg., 2003, isbn 82-512-0426-7, Finn boken
  • Guthrie, Sue m.fl., red.: Hundens stell og helse: leksikon for hundeeiere, 2004, isbn 82-529-2794-7, Finn boken
  • Thorsen, Liv Emma: Hund!: fornuft og følelser, 2001, isbn 82-530-2324-3, Finn boken
  • Unsgård, John: Hundens historie: fra ulv til hund, 2004, isbn 82-529-2508-1, Finn boken

Forfattere av denne artikkelen

Artikkelen ble sist oppdatert 04.08.2014.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Fagansvarlig for Hunder

Wenche Eikeseth

Fagansvarlig har ansvar for å:

  • Vurdere endringsforslag fra leserne
  • Svare på spørsmål i kommentarfeltet
  • Skrive nye artikler
  • Forvalte og oppdatere gamle artikler

Vil du bli fagansvarlig?

Kommentarer

3. november 2011 skrev Aurora Myro

Vanlige sykdommer hos hunden..

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.