Jacobsons organ, et sanseorgan for kjemiske forbindelser, plassert i neseskilleveggen. Det anlegges som utbuktninger fra nesehulen, avsnøres senere fra denne og blir til et par blindsekker som hver munner ut med en trang gang i munnhulens tak nær de indre neseåpningene. Blindsekkene, som innvendig er kledd med et luktepitel, er vanligvis væskefylte. De er forbundet med hjernens luktenerve. Organet er enklest utformet hos amfibier, der det har beholdt forbindelsen med nesehulen. Hos krypdyrene når det sin maksimale utvikling hos slanger og firfisler, mangler derimot hos skilpadder og krokodiller. Det er sterkt redusert eller mangler hos fugler. Av pattedyr har kloakkdyr, pungdyr, gnagere og hovdyr et vel utviklet organ, mens det er sterkt redusert innenfor andre pattedyrgrupper. Hos mennesket var organet lenge antatt å forekomme bare i fosterlivet, men er funnet å være til stede som rudimentært organ hos voksne mennesker.

Det har betydning for atferd og hormonstatus hos mange virveldyr. Hos pattedyr er det vist at stimulering av vomeronasalorganet utløser seksuell atferd hos begge kjønn. Fjernes vomeronasalorganet hos hunnrotter, forsvinner mødrenes omsorg for ungene, og de produserer ikke lenger ultralydsignaler som forteller om østrus (brunst) og paringslyst. Organet påvirker det endokrine systemet, og kan akselerere kjønnsmodningen, indusere abort, hemme østrus og fremme produksjon av feromoner. Sansecellene i organet har spesielle fysiologiske egenskaper. Vomeronasalorganet stimuleres bl.a. av steroider som utskilles via huden. Funksjonen hos mennesket er ikke helt klarlagt, men nervene fra vomeronasalorganet går bl.a. til hypothalamus og andre nervesentra.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.