Valpekull av dachshund Shutterstock. Begrenset gjenbruk

hundeavl

Norsk lundehund er en av hunderasene med opphav i Norge.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Hundeavl er utvalg og paring av hunder for å forbedre egenskapene i etterfølgende generasjoner, inkludert det nødvendige arbeid og organisering for å lykkes med dette.

Som i all annen avl, er det den genetiske variasjonen som finnes mellom raser og innen rasene som er grunnlaget for avlsarbeidet. Det avles for mange egenskapsgrupper som eksteriør (utseende), bruksegenskaper, helse, mentalitet (lynne, atferd) og fruktbarhet. Likevel er det eksteriøravl som preger avlen av de fleste hunderasene.

Eksteriøre trekk er høyt arvbare, og har alltid hatt stor plass i avlsarbeidet på hund. Det har ført til en rekke helseplager. Atferdsegenskaper har middels arvbarheter, men det finnes lite data. Atferdstester brukes en del i hundeavlen, vesentlig for å velge ut enkeltdyr til spesielle formål. Helseegenskapene mangler databaser, bortsett fra for noen få genetiske lidelser som hofteleddsdysplasi (HD). Bruksegenskapene, viktige for mange hunderaser, er inkludert i avlen av de typiske jakt-, gjeter- og sledehundene.

Raseavl

Hunder av rasen papillon på utstilling.
Hundeutstilling
Av /NTB scanpix.

Hundeavlen er stort sett reinavl innenfor hver rase. Det finnes over 400 registrerte hunderaser, over 300 av disse i Norge. Av Norges ca. 560 999 hunder er ca. 40% registrert i Norsk Kennel Klub. Rasene tilhører ulike grupper av raser, med ulik utviklingshistorie.

Tradisjonelt har eksteriøravl, gjennom hundeutstillingenes premiegradsystem, hatt en overdreven plass i avlsarbeidet, i tråd med at de fleste raser er avlet fram gjennom å standardisere eksteriøre trekk. Hver rase har en rasestandard, fastsatt vesentlig i rasens opphavsland. Norge er opphavsland til følgende hunderaser: norsk elghund grå, norsk elghund sort, norsk buhund, norsk lundehund samt harehundrasene dunker, haldenstøver, hygenhund og drever.

Problemer i raseavlen

Rasestandarden er grunnlaget for premieringssystemet på hundeutstillingene. Over mange år har dette ført til mer ekstreme eksteriøre trekk, noe som har ført til en rekke helseproblem, samt at enkelte raser har endret seg fra å være brukshunder til selskapshunder. Det arbeides nå med å skolere utstillingsdommere til å unngå ekstremvarianter av eksteriøre trekk innen flere raser. De fem vanligste helseplagene blant selskapshunder er pusteproblem, fødselsproblem, problemer med å gå, øyeproblem og hudproblem, de fleste forårsaket av ekstremavlen på eksteriøre særtrekk. Nyere internasjonale studier viser at ca. 30 prosent av blant over 400 lidelser hos hund er forårsaket av feil eksteriøravl. Litteraturen oppgir at det på hund finnes nesten 700 defekter, hvorav nesten 300 har en enkel mendelsk nedarving (se artikkelen genetikk). Dette er mage flere enn på andre husdyr.

I tillegg til ekstremavlen for eksteriøre trekk, har mange raser veldig liten populasjonstørrelse (aktive avlsdyr), noe som fører til slektskapsavl og økt frekvens av genetiske defekter. Enkelte defekter finnes det databaser for der status for mange hunder i rasen registreres, og hvor resultatene da tas hensyn til i avlsarbeidet, slik som for eksempel for hofteleddsdysplasi (HD), der det i Norge undersøkes mer enn 8000 hunder per år.

Avl av brukshunder

Bruksegenskaper er viktig i avl av trekkhunder. Her alaska husky.

Av .
Lisens: CC BY 2.0

De aktive brukshundrasene som sledehunder, jakthunder, gjeterhunder og vokterhunder har som regel vektlegging av bruksegenskaper i avlsarbeidet, og eksteriøret betyr derfor mindre. Disse rasene er mer robuste med mindre sykdom fordi databaser med lagrede bruksegenskaper gir muligheter til vektlegging av disse egenskapene i valg av avlsdyr og i premieringssystemene.

Kryssingsavl

Labradoodle er en hundetype som er framkommet ved krysning av labrador og puddel.
Labradoodle
Av /Shutterstock.

Tradisjonelt har blandingshunder blitt kalt bastarder, gatemix, kjøtere og så videre, altså negativt ladede ord. Imidlertid er kryssing av raser og rasetyper grunnlaget for de fleste hunderaser. Og i enkelte brukshundmiljø er kryssinger av etablerte raser den vanligste måten å produsere brukshunder på.

Kryssingskombinasjonene er ulike avhengig av bruken, i sledehundmiljøene brukes ulike kryssinger til ulike typer av løp, disse kryssingene har for eksempel fått navn som nordic hound, greyster og alaska husky. I enkelte raser har kryssing vært eneste måten å få rasen til å overleve på. Det er tilfelle i lundehund og hos de norske harehundrasene haldenstøver og hygenhund, fordi antall registrerte hunder har vært svært lave.

I de senere år har også kryssinger av selskapsraser økt i popularitet. Her er formålet å få kryssinger som for eksempel ikke røyter, ikke skaper allergiske reaksjoner hos mennesker eller simpelthen et annet eksteriør. Disse kalles av og til designerhunder, som labradoodle, kryssing mellom labrador og puddel. Det vil være større genetisk variasjon i egenskapene til disse kryssingene.

Organisering av avlen

Norsk Kennel Klub (NKK) har det overordna ansvaret for hundeavlen i Norge. De er en interesse- og medlemsorganisasjon med 267 forbund (2018-tall) , raseklubber og lokale hundeklubber som medlemmer. Raseklubbene utarbeider rasespesifikke avlsplaner (RAS-dokumenter) for sine raser, som må godkjennes av NKK. Disse dokumentene viser retningen på avlsarbeidet for de respektive rasene, gir en oversikt over status for de ulike egenskapene, og foreslår tiltak for en bedre hundeavl. Oppdretterne og vanlige hundeeiere er som regel medlemmer av raseklubbene.

Lovverk

Dyrevelferdsloven, paragraf 25 sier at «Avl skal fremme egenskaper som gir robuste dyr med god funksjon og helse….». Videre påpekes det at avl ikke skal endre arveanlegg slik at de påvirker dyrs fysiske eller mentale funksjoner i negativ retning eller redusere dyrs muligheter for å utøve naturlig atferd.

Stortinget har gitt en lov som forbyr avl av noen raser. Disse er pitbullterrier, amerikansk staffordshire terrier, fila brasileiro, toso inu, dogo argentino og tsjekkoslovakisk ulvehund. Disse anses å være farlige for mennesker og andre dyr, derfor er de forbudt (se også kamphund).

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Vangen, O. 2019. Dyr i genetisk krise − om ekstrem eksteriøravl på hunder, ensidig avl for produksjonsegenskaper hos husdyr og manglende genetisk kunnskap. Konferanse Dyrebeskyttelsen 160 år. Oslo 4. oktober 2019. www.dyrebeskyttelsen.no
  • Asher et al. 2009. Inherited defects in pedigree dogs. Part 1. Disorders related to breed standards. The Veterinary Journal 182 (3), 402-411.
  • Lewis, T. & Winding, J. 2017. Dog breeds: towards genomic management of populations with a high incidence of genetic defects. Kapittel 7 i “Genomic management of animal genetic diversity”, red. K. Oldenbroek. Wageningen Academic Publishers. E-ISBN:978-90-8686-850-6. Side179-205.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg