Faktaboks

Vera Henriksen
Fødd
22. mars 1927, Oslo
Død
23. mai 2016, Lom, Innlandet
Verke
Forfattar
Familie

Foreldre: Oberst Ragnvald Alfred Roscher Lund (1899–1975) og Bergljot Staubo (1897–1980).

Gift 1948 med direktør Olav Gotfred Henriksen (21.1.1924–), sønn av skipsfører Gotfred Henriksen (1890–1950) og Ingjerd Jensen (1894–1985).

Vera Henriksen

Fotografert i New Jersey 1961

Vera Henriksen
Av /NTB Scanpix ※.
Vera Henriksen
Vera Henriksen. Foto 1963.
Av /Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek.
Lisens: CC BY NC ND 4.0

Vera Henriksen var ein norsk forfattar med ein uvanleg brei og omfattande forfattarskap av historiske romanar, samtidsromanar, skodespel og sakprosa. Ho debuterte med Sølvhammeren (1961), som blei tildelt Bokhandlarprisen og var starten på ein populær trilogi frå vikingtida. Sentralt i forfattarskapen står òg bokserien som startar med Trollsteinen (1970), der handlinga er lagd til Noreg etter reformasjonen.

Bakgrunn

Vera Henriksen var fødd i Oslo og døydde i Lom i Oppland (no Innlandet). Ho budde i Oslo fram til 1940, så nokre år ved Tvedestrand, før ho flytta frå landet i 1944. Ho tok examen artiumreallinja ved det norske gymnaset i Uppsala i 1945. Frå 1946 studerte ho i USA, der ho budde fram til 1963. Henriksen studerte først arkitektur i to år ved Yale University, sidan journalistikk og kunsthistorie ved Columbia University i 1948–1949. Familien budde i New Jersey, nær New York frå 1948 til 1963. Henriksen budde i Lom frå slutten av 1970-åra og fram til ho døydde.

Forfattarskap

Vera Henriksen skildra dramatiske og viktige brytingstider i samfunnet, til dømes då kristendomen kom til landet mot slutten av vikingtida og reformasjonen i seinmellomalderen. Ho skriv om tider der normene mister krafta si, og menneska berre har eigne krefter å lite på. Eit historisk miljø blir levande gjennom oppdikta eller relativt ukjende personar som lever tett opp til dei kjende historiske personane.

Heilt frå starten stod kvinneperspektivet sentralt i forfattarskapen. Det kom mellom anna til uttrykk gjennom bruken av kvinnelege hovudpersonar og synsvinklar i romanane. Tilsvarande la ho stor vekt på kvinnerolla i dei faglitterære verka sine. Slik gav Henriksen kvinnene ein meir framståande plass i historiebøkene, samstundes som ho kasta nytt lys inn i historieskrivinga.

Debut

I 1959 skreiv Vera Henriksen ein artikkel om tru og tvil i tidsskriftet Samtiden. Det skulle bli eit emne som kom til å stå sentralt i forfattarskapen hennar.

Henriksen debuterte som skjønnlitterær forfattar i 1961 med Sølvhammeren som blei tildelt Bokhandlarprisen. Saman med Jærtegn (1962) og Helgenkongen (1963) utgjorde boka den første vikingtrilogien hennar, «Sigrid-trilogien». Romanserien vart svært populær. Gjennom Sigrid Toresdatter sine auge skildra ho Olav Haraldsson (Heilag-Olav) og den brutale framferda hans då han innførte kristendomen i landet. Serien blei følgd av ein moderne ekteskapsroman, Glassberget (1966).

Bent Jonsson-serien

Med Trollsteinen frå 1970 starta ein serie på fem romanar frå tida rundt reformasjonen. Dei neste i denne serien var Pilegrimsferd (1971), Blåbreen (1973), Staupet (1975) og Skjærsild (1977). Handlinga er lagd til Lom, men forfattaren syner samstundes korleis store endringar i Europa hadde innverknad på kvardagslivet i Bygde-Noreg. Bent Jonsson er den sentrale personen, og gjennom livet hans får lesarane innblikk i det kyrkjelege og verdslege livet i ei tid full av sosiale, religiøse og intellektuelle motsetningar. Seinare kom det fleire romanar med handling både frå norrøn tid og mellomalderen.

Nokre tiår seinare tok forfattaren opp temaet i to nye bøker om Jon, sonen til Bent, i Klangen av en lutt (2001) og Ildens sang (2002). Som faren sin reiser han ut i Europa. Han utdannar seg til jesuittprest, men arbeider mest som luttspelar – og spion – ved forskjellige fyrste- eller kongehus i e farleg og uroleg tid på 1600-talet.

Dronningsagaen viser Olav Haraldsson frå ein ny vinkel, og her er det dronninga, Astrid, som opplever han. I Kongespeil er temaet vondskap, personifisert i Lucifer-skikkelsen Harald Hardråde.

Bodvars saga

Trilogien Bodvars saga handlar om Island ved overgangen frå heidenskap til kristendom. Bodvar, oppdikta soneson av Egil Skallagrimsson og diktar av Voluspå, blir fanga av de etiske konfliktane i tida, særleg om hemnplikt, og bukkar under for utviklinga.

Samtidsromanar

Vera Henriksen har òg skrive romanar der handlinga ligg nærare vår eiga tid. Glassberget frå 1966 er ein samtidsroman, ein satire over korleis klisjétenkningas påverkar menneske, med utgangspunkt i eit norsk shippingmiljø. Rekviem for et lite dampskip, ein av fire bøker knytte til sørlandsmiljø, skildrar kystkulturen. Notidsromanen Silhuetter mot hvitt lys har ein krigsflygar som hovudperson, medan Stavkjerringa skildrar Sørlandet i eit historisk perspektiv, i ei forteljing om stri maktkamp og menneskeleg fornedring og varme i borgarkrigstida, mot slutten av 1100-tallet.

Skodespel

Vera Henriksen har skrive sju sogespel for utandørs framsyning, historiske i stilen g med forankring i sagatida. Med Sverdet. Hellig Olav i Borg vender ho attende til helgenkongen. Riksseglet blei skriven for framsyning ved ruinen av Mariakyrkja i Oslo.

Bøker for barn

Ho har òg skrive ei barnebok, Eventyrsagaen (1988) tek utgangspunkt i det fargerike stoffet frå ein ganske ukjend fornaldarsaga, blanda med gamle arabiske eventyr. Dei tre ungdomsromanane Skipet uten drage (1990, 1991 og 1992) bygger på norrøne og irske kjelder.

Sakprosa

Henriksen delte av den rike kunnskapen sin om eldre tider gjennom ein rik sakprosaproduksjon. Bøkene har grunnlag i kjeldestudium, som kan spenne frå meir og mindre kjente sagaer via irske, russiske, tyske og franske krøniker til kvad og lite kjente greske kjelder. Henriksen har skrive om ferdene til vikingane med skip i austerveg, om den norske ekspansjonen over havet i vest sidan 800-tallet, om Vinlands-ferdene og om norrøn mytologi (Verdenstreet, 1984).

Sagaens kvinner og Skjebneveven set søkjelys på rolla og innsatsen til kvinner i sagatida. I Hellig Olav har ho gitt ei personleg vurdering av helgenkongen.

Vera Henriksen har òg bidradd til boka Norges konger og skrive mellomalderdelen i historia om Den katolske kyrkja. Ho er sjølv katolikk. Etter Silhuetter mot hvitt lys blei ho engasjert til å skrive Luftforsvarets historie. Ho fullførte to omfattande bind, som dekker tida frå starten i 1912 til og med frigjeringa i 1945.

Henriksen har skrive eigne bøker om natur og lokalhistorie. Ho har skrive om Hardangervidda og Jotunheimen, Spiterstulen og Veodalen, Selja og Stad. Sammenstillinga av natur og kultur gir djupn og perspektiv.

Utmerkingar

Portrett

  • Sju måleri av Wilhelm Bjertnes, 1982; eitt hos Aschehoug forlag, eitt i Kommunehuset i Lom, Oppland, eitt i Lom helseheim, dei andre i privat eige
  • Kolteikning av Wilhelm Bjertnes, 1982; privat eige

Verk

Romanar

  • Sølvhammeren, 1961
  • Jærtegn, 1962
  • Helgenkongen, 1963
  • Glassberget, 1966
  • Trollsteinen, 1970
  • Pilegrimsferd, 1971
  • Blåbreen, 1973
  • Staupet, 1975
  • Skjærsild, 1977
  • Dronningsagaen, 1979
  • Kongespeil, 1980
  • Bodvars saga (Odins ravner, 1983, Spydet, 1984, Ravn og due, 1989)
  • Runekorset. En saga om Vinland, 1986
  • Rekviem for et lite dampskip. En fabel om virkeligheten, 1988
  • Silhuetter mot hvitt lys, 1990
  • Stavkjerringa, 1997
  • Klangen av en lutt, 2001
  • Ildens sang, 2002
  • Jarlefeiden, 2003

Historiske skodespel

  • Sverdet. Hellig Olav i Borg, 1974
  • Riksseglet. Eit spel om makt, 1978
  • Selshemnaren (sm.m. A. Toms), 1965
  • Vargtid (sm.m. A. Toms), 1967
  • Asbjørn Selsbane (sm.m. A. Toms), 1972

Barne- og ungdomsbøker

  • Eventyrsagaen (sm.m. barnebarn), 1988
  • Skipet uten drage (Ulvungen, 1990, Månesteinen, 1991, Vest i havet, 1992)

Sakprosa

  • Sagaens kvinner. Om stolthet og trelldom, kjærlighet og hevn, 1981
  • Med skip til lands og til vanns. Eventyret om vikinger i Austrveg, 1981
  • Skjebneveven. Om sagaens kvinner, 1982
  • Verdenstreet. Mennesker og makter i Odins tid, 1984
  • Hellig Olav. Historien om vår nasjonalhelgen, 1985
  • Spiterstulen. Et kapitel av Jotunheimens historie, 1986
  • Olav den hellige, i Norges konger. Fra sagatid til samtid, 1987
  • Under seil mot det ukjente. Øyer i havødet – Færøyene og Island, 1987
  • Mot en verdens ytterste grense. Vest for storhavet – Grønland og Vinland, 1988
  • Selja og Stad, 1992
  • Luftforsvarets historie: bd. 1 Fra opptakt til nederlag, 1994, bd. 2 Fem år i utlegd, 1996
  • Veodalen, 2001

Gjendiktningar

Gisle Surssons saga. I gjendiktning og oversettelse, med innledning, noter og essay, 1985

Les meir i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Iver Tore Svenning (1992) «Vera Henriksen, et forfatterportrett»
  • Hans Fredrik Dahl (2021) "Katolikk med suksess" i St. Olav Katolsk magasin for religion og kultur, 2021 nr. 3

Kommentarar

Kommentarar til artikkelen blir synleg for alle. Ikkje skriv inn sensitive opplysningar, for eksempel helseopplysningar. Fagansvarleg eller redaktør svarar når dei kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logga inn for å kommentere.

eller registrer deg