internasjonal flyplass i Ullensaker og Nannestad kommuner, Akershus fylke, ca. 50 km nord for Oslo. Åpnet i oktober 1998, samtidig som Oslo Lufthavn, Fornebu, ble nedlagt. Hovedflyplass for all rute- og chartertrafikk i hovedstadsområdet. De to rullebanene på 2950 m og 3600 m ligger parallelt, og flyplassområdet ser ut som en stor H fra luften; terminalbygningen og flyoppstillingsplassene ligger mellom banene. Det er 52 flyoppstillingsplasser med 34 faste brotilknytninger. Lufttrafikktjenestens kontrolltårn er 92 m høyt. Terminalbygningen på 144 000 kvadratmeter har 64 innsjekkingsskranker og seks bagasjekaruseller. OSL kan befordre til sammen 8000 ankommende og avreisende passasjerer i timen. Det er lagt vekt på norsk byggeskikk og bruk av naturmaterialer. Avgangshallens tak holdes oppe av 136 m lange limtredragere, arkitekt var Aviaplan.
Flyplassens årskapasitet er beregnet til 17 millioner passasjerer. Dette tallet ble passert i 2007 da 17 753 287 passasjerer reiste over Oslo Lufthavn. På flyplassen er det ellers forretninger, restauranter, bank, hotell, parkeringshus, jernbanestasjon m.m. En høyhastighetsbane bringer passasjerer til og fra Oslo på ca. 20 minutter (Gardermobanen). Flyplassen er arbeidssted for mer en 12 000 mennesker og hovedbase for SASBraathens, Norwegian og flere mindre selskaper.
Ny flystasjon med standkvarter for Luftforsvarets 335 skvadron (Lockheed Martin C-130 transportfly) er bygd i hovedflyplassområdet. (Om relokalisering av Forsvarets øvrige avdelinger, se Gardermoen).
Hovedflyplassen er Norges største landbaserte utbyggingsprosjekt med en totalinvestering på ca. 20 milliarder kr i flyplass med bygninger, forbedret veisystem, jernbane og Forsvarets anlegg. Utbyggingen ble gjennomført i et samarbeid mellom Oslo Lufthavn AS, Forsvarets bygningstjeneste, Statens vegvesen og NSB Gardermobanen AS.
Miljø
Flyplassen ligger inntil Romerike Landskapsvernområde med internasjonal verneverdi – i sørvest et karakteristisk ravinelandskap og i nordøst områder med kvartærgeologiske formelementer (grytehullsjøer, dødisgroper, iskontaktskråning, eskere) og limnologiske forekomster og kildehorisonter i et landskap der botaniske, zoologiske og kulturhistoriske elementer bidrar til å gi området et særpreg.
Innenfor utbyggingsområdet lå 6720 daa skogarealer og 2110 daa dyrket mark. Store deler ble lagt ut til rullebaner, veier og bygninger av forskjellige slag, men skogen er beholdt som randvegetasjon og som skille mellom ulike delområder. Like etter flyplassåpningen bodde omkring 2600 mennesker i den definerte støysonen ved Gardermoen. Til sammenligning kan nevnes at ca. 100 000 mennesker bodde i Fornebus støysone i 1990.
Flyplassen ligger over en del av Norges største grunnvannsmagasin med tilførsel utelukkende fra nedbør. Som vannforsyningskilde er magasinet beregnet å kunne yte maksimalt 570 liter per sekund ved jevnt uttak. Det har hele tiden vært en forutsetning at grunnvannet skal beskyttes mot forurensning fra flyplassen. For å dokumentere at dette kravet ivaretas, benyttes i overkant av 50 grunnvannsbrønner til regelmessig kontroll av vannkvalitet. I de samme brønnene overvåkes også grunnvannsbalansen. For å sikre viktig infrastruktur er grunnvannsstanden under deler av flyplassen senket. Noe av vannet reinfiltreres til grunnvannsmagasinet og noe slippes til lokale vassdrag. Det er opprettet målestasjoner for kontroll av vannkvalitet og registrering av vannmengder som slippes til vassdrag. Forurenset overvann blir i all hovedsak samlet opp og renset eller gjenvunnet. Rent overvann fra asfalterte flater og takflater filtreres til grunnen via steinmagasiner.
Innenfor reguleringsområdene fantes ca. 270 private boligeiendommer, 25 landbrukseiendommer og 16 næringseiendommer.
Historikk
Diskusjonen om en ny hovedflyplass på Østlandet startet i 1950-årene. Etter hvert som flytrafikken økte, ble det klart at Oslo lufthavn, Fornebu, ikke tilfredsstilte kravene til en moderne storflyplass. Saken ble utredet i 1956, 1962, 1970 og 1971; forslagene til plassering omfatter blant annet Askim, Gardermoen, Hurum, Nesodden, Ås og Hobøl. Opprustning av Fornebu samt en delt løsning mellom Gardermoen og Fornebu var også fremme i debatten. Nok en utredning førte til at regjeringen i 1988 anbefalte Gardermoen som ny hovedflyplass, men Stortinget vedtok at den skulle ligge i Hurum. Værmålinger av bl.a. tåkeforholdene førte imidlertid til at Hurum ble skrinlagt. I stedet vedtok Stortinget 8. oktober 1992 å bygge ut Gardermoen til hovedflyplass. Arbeidene startet 13. august 1993.
Se også Gardermoen (flyplass). – Bilde, se Norge (samferdsel).