Faktaboks

Administrasjonssenter
Alstad
Fylke
Trøndelag
Innbyggertall
2 608 (2022)
Landareal
74 km²
Høyeste fjell
Storheia (368 moh.)
Innbyggernavn
frosting
Målform
nøytral
Kommunevåpenet til Frosta har et gull liljesepter mot en grønn bakgrunn.
Kart: Frosta kommune i Trøndelag

Beliggenhetskart for Frosta kommune i Trøndelag fylke.

Kart: Frosta kommune i Trøndelag
Av .
Lisens: CC BY NC 4.0

Frosta er en kommune i Trøndelag fylke som ligger på halvøya som stikker ut i Trondheimsfjorden mellom Åsenfjorden og hovedfjorden. Kommunen grenser til Levanger i øst.

Natur

Berggrunnen består av lagdelt skifer og kalkstein, som opp til cirka 180 moh. er dekket av tidligere havleire og sand. 40 prosent av arealet er dekket av skog, hovedsakelig gran. Jordbunnen er meget fruktbar. Den sørvestlige delen av Frosta er lavland, og 80 prosent av arealet ligger under 150 moh. I den nordøstlige delen av kommunen ligger skogkledde åser på 250–300 moh. Høyeste topp er Storheia (370 moh.) på grensen mot Levanger.

Tautra med Svaet er et viktig hekke- og trekkområde for vannfugl i Trøndelag, og er vernet som henholdsvis naturreservat og fuglefredningsområde.

Bosetning

Gunstig klima og fruktbar jord gir gode kår for dyrking av en rekke åker- og hagebruksvekster på Frosta. Bildet viser kulturlandskap ved Vangberg med Skatval i bakgrunnen.
.

Befolkningen har siden 1950 gått en god del tilbake. I perioden 2010–2022 var veksten i folketallet 4,5 prosent, mot 11,4 prosent vekst i Trøndelag som helhet.

Bebyggelsen er tettest på det beste jordbrukslandet i sør og vest, og her ligger også de største tettbebyggelsene, blant annet Sørgrenda, Nordfjæra og administrasjonsstedet Alstad. Se Frosta tettsted.

Kart

Kart over Frosta kommune
Kart over Frosta kommune
Av .
Lisens: CC BY NC 4.0

Næringsliv

Frodige Frosta sett fra Hellan
.
Lisens: Public Domain

Frosta er en utpreget jordbruksbygd, og 27 prosent av yrkestakerne lever av jordbruk og hagebruk. I det milde klimaet og den fruktbare jorden dyrkes det en rekke åker- og hagebruksvekster, som til sammen opptar 80 prosent av jordbruksarealet. Foruten en betydelig korn- og potetdyrking og svineproduksjon har Frosta stor produksjon av spesielt grønnsaker, men også bær. På grunn av tidlig vår og den gode jorda kommer jordbruksproduktene fra Frosta på markedet tidlig på året. Industrien er vesentlig knyttet til jordbruket med næringsmiddelindustri. Frosta har et produktivt skogareal på 35 165 dekar. I femårsperioden 2017-2021 ble det avvirket i snitt 4694 m³ skog per år.

Hva arbeider frostingen med (tall fra 2020):

  • Primærnæringer, jordbruk, fiske: 16,0 prosent
  • Sekundærnæringer, industri, bearbeidede råvarer: 19,6 prosent
  • Varehandel, hotell, restaurant, samferdsel: 30,7 prosent
  • Offentlig administrasjon: 3,4 prosent
  • Undervisning: 7,5 prosent
  • Helse- og sosialtjenester: 19,9 prosent
  • Personlig tjenesteyting: 2,9 prosent

Antall frostinger som pendler til annen kommune i arbeidsforhold: 494. Antall som pendler til Frosta fra annen kommune for arbeid: 199.

I en kommune med mange arbeidsplasser innenfor produksjon av grønnsaker og bær er det behov for et betydelig antall utenlandske arbeidstakere. I Frosta var det 189 arbeidstakere fra i alt 7 land. Flest var det fra Litauen, med 127 personer. (Tall fra SSB).

Samferdsel

Frosta har et tett nett av bygdeveier, og fylkesveg 753 knytter kommunen til E 6, jernbane og flyplass. Øya Tautra i vest er landfast over en 2,4 kilometer lang molo.

Administrativ inndeling og offentlige institusjoner

Logtun kirke er en steinkirke fra 1200-tallet
.
Lisens: Creatice Commons

Frosta skole er kombinert barne- og ungdomsskole, 1.–10. trinn.

Frosta hører til Trøndelag politidistrikt, Trøndelag tingrett og Frostating lagmannsrett.

Kommunen samarbeider med fem andre kommuner i Værnesregionen: Malvik, Meråker, Selbu, Stjørdal og Tydal. Samarbeidet hadde inntil 2016 form av regionråd, men er siden et tjenestesamarbeid etter vertskommune-modell.

Frosta kommune tilsvarer soknet Frosta i Stiklestad prosti (Nidaros bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Frosta til Stjør- og Værdalen fogderi i Nordre Trondhjems amt.

Delområder og grunnkretser i Frosta

For statistiske formål er Frosta kommune (per 2016) inndelt i ett delområde med til sammen tolv grunnkretser: Østre Nordbygda, Midtre Nordbygda, Vestre Nordbygda, Småland, Holmberget, Neset, Logtun, Vikaleiret, Asklund, Juberget, Moksnes og Sørbygda.

Historikk og kultur

Frosta

Frosta. Tinghaugen ved Logtun, med bautastein til minne om Frostatinget. Rundt den står tolv minnesteiner, én for hvert av de elleve fylker som holdt til her, og én for Oppdal som eget valgdistrikt.

Av /KF-arkiv ※.

Så lenge det har vært fast bosetning i Trøndelag, har det bodd folk på Frosta. Det er gjort mange oldfunn, og det er mange gravhauger. Ved Lianvatnet ligger rester etter en bygdeborg, antagelig fra merovingertiden. På Evenhus ligger et helleristningsfelt. I 2003 ble det gjort funn av en vikinghavn ved Fånes.

På lavlandet i sør ligger gården Logtun (Lagatún). Her ble Frostatinget holdt. Tett ved er reist en bautastein og tolv minnesteiner til minne om Frostatinget. Like ved ligger den gamle tingkirken, Logtun kirke, bygd omkring 1200, var sognekirke frem til 1866, da Frosta kirke ble tatt i bruk (se toppbilde). Frosta kirke er en korskirke med 670 plasser.

Den historiske Logtun kirke stod ubrukt i mange år, men ble etter restaurering gjeninnviet i 1950. I kirken er det oppbevart et håndskrift fra 1200-tallet hvor Frostatingsloven er nedskrevet, men neppe i sin opprinnelige form. På Tautra ligger ruinene av et cistercienserkloster anlagt i 1207 samt det nyere Tautra Mariakloster, se artikkelen om Tautra.

Kommunevåpenet

Kommunevåpenet (godkjent i 1987) har et gullfarget liljesepter mot en grønn bakgrunn; motivet har røtter i Frostatingets middelaldersegl der Magnus Lagabøte sitter med en liljestav i hånden. Kommuneblomsten er norsk timian.

Navnet er usikkert tolket, muligens fra et ord med grunnbetydningen lokalitet (halvøy) som består av åser, rygger eller fra ‘frodig sted’.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Frosta kommune: Frosta i gammel og ny tid – ei bygdebok (1914)
  • Frosta Historielag: Frostaboka, gårds- og slektshistorie, 13 bind

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg