analogi (jus)

Analogi er en av flere måter man kan tolke lover på. Noen av de andre teknikkene er:

• bokstavtolking
• presiserende tolking
• innskrenkende tolking
• utvidende tolking
• antitetetisk tolkning

Felles for alle tolkingsteknikkene er at begrepene brukes både om prosess og resultat.

• Brukt om tolkningsprosessen, er analogi argument for å behandle like tilfeller likt.
• Brukt om tolkingsresultatet, er analogi å bruke en lovregel på et tilfelle som ikke er direkte nevnt i loven, men som ligner det som står i loven.

Både analogisk og antitetisk tolkning brukes om tilfeller som språklig sett faller utenfor lovteksten. Tolkes loven analogisk, blir tilfellet løst på samme vis som etter lovteksten, mens tilfellet blir løst motsatt eller annerledes dersom loven blir tolket antitetisk.

Grensen mellom analogi og utvidende tolkning er flytende. Ved analogi formulerer man gjerne et mer omfattende rettsprinsipp (ratio juris) som angjeldende lovregel må ansees som et utslag av, og så anvender man dette prinsippet i lignende forhold selv om det er på det rene at de som har skrevet loven, ikke har hatt disse forholdene for øye.

Både i strafferetten og forvaltningsretten har man blitt mer forsiktige med å tolke og anvende lovbestemmelser analogisk. Det har blitt strengere krav til at straff eller inngrep overfor borgerne skal ha hjemmel i lov.

Spesielt i straffesaker er domstolene blitt stadig mer forsiktig med å anvende lovbestemmelser analogisk. Ordlyden skal jevnt over vise gjerningens straffbarhet. Det følger av lovprinsippet i strafferetten.

Hjemmelskravet er også blitt skjerpet i forvaltningsretten. Legalitetsprinsippet i forvaltningsretten begrenser muligheten til å tolke analogisk forvaltningsinngrep med tvilsom eller svak lovhjemmel.

• jus
• legalitetsprinsippet (i forvaltningsretten)
• rettspraksis
• juridisk tolkning

• Boe, Erik M.: Innføring i juss, 3. utg., 2010
• Boe, Erik M.: Grunnleggende juridisk metode, 4. utg., 2020
• Mæhle, Synne Sæther og Ragna Aarli: Fra lov til rett, 2017