Deatnu/Tana

Kommunevåpen

begrenset

Plassering

© KF-bok - begrenset

Deatnu/Tana, kommune i Øst-Finnmar omkring indre del av Tanafjorden (Deanuvuotna) og på nordsiden av elven Deatnu (Tana), som i den sørlige del av kommunen danner grense mot Finland. I 1964 ble den sørvestre del av Polmak kommune slått sammen med Tana til nåværende Deatnu/Tana kommune. Kommunens navn på samisk er Deatnu, på norsk Tana; de to navnene er sidestilt.

Natur

De sørvestre delene av kommunen ligger innenfor Øst-Finnmark grunnfjellsområde og de nordlige delene innenfor sandsteinsområdet fra eokambrium, som preger de ytre deler av Finnmark. I sandsteinsområdet er det gjort et par funn av jernholdig malm, men disse er ikke drivverdige. Landskapet er preget av den brede elven Deatnu, som renner i slakt fall fra Finnmarksvidda, gjennom en vid skogkledd dal og ut i Tanafjorden. Elvedeltaet som er dannet her, er et av de største uberørte deltaområder i Europa. Helt i sørvest hever Gaisene seg, og høyest rager Rástegáisá (1067 moh.), nord for Leavvajohka (Levajok), på grensen mellom Deatnu/Tana og Lebesby kommuner.

Bosetning

Befolkningen, som i stor grad er samisk, bor spredt i hele kommunen fra Leavvajohka i sørvest til den nordlige del av kommunen, i den nedre del av elveløpet der Deatnu munner ut i fjorden. Bebyggelsen består av mindre bygdesamfunn og er konsentrert på begge sider av elven. Befolkningen var frem til 1990 stort sett stabil, men har siden gått noe tilbake. Innbyggertall i dag er 2901 (Oktober 2012).

Tettstedet og administrasjonssenteret Deanušaldi (Tana bru) er et viktig veiknutepunkt. Andre viktige tettbebyggelser i kommunen er Ruostafielbmá (Rustefjelbma) 15 km sør for munningen av Deatnu, og Fanasgieddi (Båteng) ca. 25 km sørvest for Deanušaldi. Skiippagurra, på østsiden av Deatnu, 4 km sør for Deanušaldi, har tidligere vært et viktig handelssted.

Næringsliv

Kommunens viktigste resurser er jord- og utmarksarealene, som gir grunnlag for landbruksnæringen. Fisket er en forholdsvis viktig kombinasjonsnæring. Det ilandføres mindre kvanta fisk, og utelukkende konsumfisk (torsk, sei og laks). Laksefisket i Deatnu er viktig for lokalbefolkningen, og dette lokker også mange fisketurister til kommunen. I de indre og sørøstre delene er tamreindriften en betydelig næring. I Deanušaldi er det meieri, reinslakteri og et større forretningssenter. I Austertana ligger Elkem Tana (kvartsittbrudd).

Reiseliv og turisme spiller en økende rolle i næringslivet. Kommunens største attraksjon er elven Deatnu, Norges viktigste lakselv. På elven kan man ta elvebåtturer langs vassdraget, bortsett fra ved Badje ja Vuollegeavnnis (øvre og nedre Storfossen).

Samferdsel

Deanušaldi er et viktig veiknutepunkt der E6 krysser Deatnu. Langs elven fortsetter veier nordover til Berlevåg og Båtsfjord (Rv. 890), og nordover, senere vestover til Lakselv (Rv. 98), samt sørvestover til Kárášjohka Karasjok (E6) og Finland (Rv. 895). Nærmeste flyplass er Vadsø lufthavn, 70 km fra Deanušaldi.

Offentlige institusjoner

Videregående skole i Bonjákas, NRK-Sameradioens avdelingskontor i Deanušaldi. Deatnu/Tana svarer til Tana sogn i Tana prestegjeld (Deanu Báhpasuohkan), Indre Finnmark prosti, Nord-Hålogaland bispedømme. Tana lensmannsdistrikt ligger i Øst-Finnmark politidistrikt, og hører under Tana og Varanger tingrett. Tanavassdragets fiskeforvaltning Deanučázádaga guolástanhálddahus ble etablert i mars 2011 og er et lokalt forvaltningsorgan for Tanavassdraget. De viktigste oppgavene er av privatrettslig karakter, som å organisere fisket, sørge for tilstrekkelig fiskeoppsyn, ha ansvar for drift samt forvalte inntekter fra salg av fiskekort. Disse oppgavene var tidligere tillagt statlige organer.

Historikk og kultur

Eidet mellom Deatnu og Karlebotnmyrene ved Gollevárri er sperret av det største fangstsystem for villrein i Norge. Anlegget, som omfatter 530 fallgraver, skriver seg sannsynligvis fra middelalderen. Her er rester etter en gammeby, offerplasser og kjøttkjellere. Skiltet kultursti til Gollevárri.

Deanušaldi har musikkskole og kino med teaterscene. Her finner vi også lysløype og skiskytteranlegg, idrettshall, kunstgressbane og rulleskiløype. Deanu Musea (Tana Museum), som ligger i grensebygda Buolbmát, er en frilufts- og bygdemuseum som tar for seg elvesamekultur og samisk byggeskikk. Her ligger også Buolbmát girku (Polmak kirke), som er bygd i 1853. Tana kirke, langkirke i tre, bygd 1964 ligger i Ruostafielbmá. Tana Vinterfestival arrangeres årlig i forbindelse med Finnmarksløpet, som har sjekkpunkt i Tana.

Kommunevåpenet

Kommunevåpenet (godkjent 1984) har tre gull båter mot en rød bakgrunn. Motivet henspiller på elvebåtens betydning som tradisjonelt fremkomstmiddel på Deatnu.

Navnet kommer av elven Deatnu, som betyr "den store elva". Deatnu er nominativsformen av navnet. Formen Deanu er genitivsformen (Tanas) som brukes bl.a. i sammenstillingen Deanu gielda (Tanas kommune).

Anbefalt lenke

Videre lesning

Forfatter av denne artikkelen

Det er gjort 8 revisjoner og har kommet 0 forbedringsforslag.

Funnet en feil? Foreslå endringer

Fagansvarlig for Deatnu/ Tana

Svein Askheim

Fagansvarlig har ansvar for å:

  • Vurdere endringsforslag fra leserne
  • Svare på spørsmål i kommentarfeltet
  • Skrive nye artikler
  • Forvalte og oppdatere gamle artikler

Vil du bli fagansvarlig?

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.