Faktaboks

Christian 6.
Christian VI, Kristian VI, Kristian 6.
Født
30. november 1699, Københavns slott, Danmark
Død
6. august 1746, Hirschholm (Hørsholm) slott, Danmark
Begravelsessted
Roskilde domkirke
Virke
Dansk-norsk konge
Familie

Foreldre: Kong Frederik 4. (1671–1730) og dronning Louise (1667–1721).

Gift i 1721 med Sofie Magdalene av Brandenburg-Kulmbach (1700–1770), datter av markgreve Christian Heinrich av Brandenburg-Kulmbach (1661–1708) og Sophie Christiane av Wolfstein (1667–1737).

Far til Frederik 5. (1723–1766).

Christian 6
Christian 6. var konge av Danmark og Norge i perioden 1730–1746. Maleri utført av Johann Salomon Wahl (1740-tallet).
Av .

Christian 6. var en dansk-norsk konge i perioden 1730–1746. Han var sønn av Frederik 4. og Louise av Mecklenburg-Güstrow. Christians lærere var tyske pietister, og han kom alltid til å være tysktalende og preget av den pietistiske åndsretning.

Christian 6. var den blekeste skikkelsen blant de dansk-norske kongene, men samtidig en av de som fikk aller størst innflytelse på samfunnsutviklingen.

Under Christian ble det gjennomført flere viktige reformer for rikenes utvikling og for å fremme folkeopplysningen. Konfirmasjonen ble innført i 1736, den høyere undervisning reformert, fattigvesenet nyordnet og grunnen ble lagt for en alminnelig tvungen allmueskole (senere kalt folkeskole) ved forordning av 1739. For sivile embetsmenn ble juridisk embetseksamen innført i 1736.

Etter rent merkantilistiske prinsipper ble tiltak satt i gang for å fremme industri og handel. Norske jernverk fikk enerett til salg av jern i Danmark og Norge, mens kornloven av 1735 ble et monopol fra dansk korneksport til det sønnafjelske Norge.

Rikets finanser ble sterkt forverret under Christian, ikke minst på grunn av kongeparets overdådige utgifter med bygging av slottene Christiansborg og Hirschholm. Christian forsøkte å samle de nordiske rikene under oldenburgerdynastiet, men måtte gi opp disse planene ved forliket med Sverige i 1744.

Livsstil

Christian 6. med familie

Christian 6. med dronning Sofie Magdalene, sønnen prins Frederik (senere Frederik 5.) og prinsesse Louise. Maleri av Marcus Tuscher. Rosenborg slott.

Av .
Lisens: fri

Pietisme

Christian 6. var liten og tynn og hadde dårlig helse. Stemmen var pipende og usikker. Han var keitet og sky og unngikk mest mulig selskapelighet. Men han hadde god forstand, hadde fått god undervisning og tok sine plikter som konge alvorlig. Gjennom sin oppvekst var han blitt påvirket av tyske lærere og rådgivere med pietistisk orientering og snakket og skrev tysk til daglig.

Kronprins Christian giftet seg i 1721 med prinsesse Sofie Magdalene fra det lille tyske fyrstedømmet Kulmbach-Bayreuth. Sammen fikk de tre barn, blant disse Frederik 5. Sofie Magdalene var også pietistisk orientert, og stemningen ved hoffet ble ikke utpreget lystig. En søster av Fredrik den store av Preussen kalte hoffet et kloster der man ikke gjorde annet enn å be til Gud og kjede seg.

Prakt

Kroning av Christian 6.
Kroningen av Christian 6. i 1731.

Den pietistiske livsstilen kunne imidlertid kombineres med et pengeforbruk som var så høyt at det ble en belastning for statskassen. Dette skyldtes først og fremst at Christian 6. hadde høye tanker om kongeverdigheten, og at dronningens praktlyst var høyt utviklet. De rev derfor ned det gamle Københavns slott og oppførte i stedet det enorme Christiansborg slott. Kongeparet flyttet inn i 1740, men utnyttet på ingen som helst måte slottets store muligheter for festivitas.

Kongeparet holdt stor avstand til undersåttene selv om de bodde midt i København. Best kontakt med folket fikk de på sin store norgesreise i 1733. Med et følge på nesten 200 personer reiste kongeparet på en rundtur i det sørlige Norge og kom så langt nord som til Trondheim.

Rådgivere

Christian 6. var kommet i et motsetningsforhold til faren Frederik 4. på grunn av hans behandling av Christians mor, dronning Louise. Christian var meget forbitret på farens nye kone, Anna Sofie Reventlow, som det likevel kom til en avklaring med. Da Christian overtok tronen, avskjediget han straks de mest sentrale personene fra farens tid og knyttet i stedet til seg andre rådgivere, som Johan Ludvig Holstein og Johan Sigismund Schulin (1694–1750). Kongens fetter, greve Christian Ernst av Stolberg-Wernigerode, som bodde i Harzen, ble en annen sentral rådgiver per post.

Kirke og undervisning

Æresdikt til Christian 6.

I 1733 reiste Christian 6. og Sofie Magdalene på en stor norgesreise, der de kom så langt nord som til Trondheim. Bildet viser et dikt/tale skrevet av kanselliråd Peter Høyer til kongen i forbindelse med hans Trondheimsbesøk.

Tekst:

Welkommen Sol og Skiold Kong Christian den Siette! Vi burde Ære-Port af Marmor for dig sætte; Men sligt er ikkun tegn / Din egen Roes har giort I hvert et Borger-brøst den bæste Ære-Port.

Vi seer Du elsker os; Du vil ei tvungen sidde; [Mensit?] Dit kiære Folk Din Straale glands udvide / Skum-skæged bølge-brag og Vindens buldre-magt De Norske klippers [skrekke?] kand Din agt.

Du Norges Nilus er og Tronhiembs Naade-Throne / Sanct Oles Konge-Stad velsigne skal Din Krone; Thi Kronens første Dug forvandlede sin kraft Paa Tronhiembs tørre Stilk til friheds Manna [fast?].

Dit Purpur spindes ei ved vand af Søe-mands trøye / Din Naade vilde sig med mindre Told-priis nøye; Hver Kiøbmand / Baadsmand / Baad / hver Toldboe / Fior og Viig Sin Virak derfor har og høyt ophøyer Dig.

Tak Salomon for fred i vore ringe Hytter / Tak for den kiærlighed som Du til landet [bytter?] / Tak for den Hielpsomhed som Leg og Lærde faar / Tak for den Reise-sved som af Dit ansig gaar.

Gud giøre Kongens sved til Perle-saft for Landet / Gud giøre Kongens Siæl med Jesu blod bemandet / Gud giøre Kongens sind fornøyt / læt og stærk / Gud stille mange aar Hans livets Seierverk!

Glem Søde Fader ei Din Børne-flok i Norden / Tænk: deres nøgne krop maa frÿse mest paa jorden; Men i Dit Hierte er en varme stor og god / Naar vi kand leve der da da iisner ei vort blod.

Kom femti gang igien / og efter Dine dage Den Femte Friderich vi ønske os tilbage / Din Sæd skal blive ved til Solen stille staar Og inntil Nordens Pol af sine giænger gaar.

Aller underdanigst af Peter Höyer ConR. Scholæ Nidros.

Tronhiemb d. 18 Julii 1733.

Av /Trondheim byarkiv.

Christian 6. utøvet en personlig kongemakt, men overlot likevel mer til sine embetsmenn og rådgivere enn faren hadde gjort, bortsett fra når det gjaldt religion og kirkelige forhold, som var det som interesserte ham mest. I 1735 utstedte han en meget streng forordning om helligdagsfreden. I Norge stod den ved makt, med en del modifikasjoner, helt til 1965.

Innføring av konfirmasjon

I 1736 fulgte en forordning som innførte konfirmasjon i Norge og Danmark. Her het det at ingen kunne konfirmeres før de hadde gått i skole og fått nødvendig undervisning i kristendomskunnskap. Dette skapte behov for et alminnelig skolevesen, som ble opprettet ved forordninger i 1739 og 1741. Byrdene ble lagt på bøndene, som i mange tilfeller forsøkte å sabotere ordningen. De fleste steder ble skolen organisert som omgangsskole, det vil si at læreren forflyttet seg fra gård til gård, slik at man slapp å bygge skolehus.

Ett av skolens viktigste formål var å gi undervisning i kristendom, men det betydde at barna også måtte lære å lese. Selv om skolegangen ble knapp og undervisningen var mangelfull, er det all grunn til å tro at skolen fikk stor betydning for den kulturelle utviklingen i landet.

Fattiglov

På sin norgesreise i 1733 hadde Christian lagt merke til et stort antall tiggere, og to år senere bad han norske embetsmenn komme med forslag til hvordan problemet kunne løses. Dette ledet til at det i 1741 ble vedtatt en fattiglov for Akershus stift, som senere ble etterfulgt av tilsvarende lover i andre stift. Hovedprinsippet var at «verdige trengende», det vil si uforskyldt fattige, skulle underholdes i sine bygder, enten ved bidrag fra en fattigkasse eller innkvartering på gårdene, mens «uverdige trengende» – løsgjengere og arbeidssky individer – kunne anbringes i tukthus.

Konventikkelplakaten

I Christian 6.s tid fikk pietismen stor utbredelse både i Danmark og Norge. Men det ble et problem at det oppstod mange ytterliggående retninger. Religionsfrihet var et ukjent begrep, og i 1741 ble konventikkelplakaten proklamert. Den forbød at oppbyggelsesmøter ble holdt av andre enn statskirkens prester, og dersom det ble holdt mindre møter hjemme hos folk, måtte det være under sogneprestens oppsyn. Da Hans Nielsen Hauge ble arrestert første gang i 1797, var det for overtredelse av denne bestemmelsen. Konventikkelplakaten stod ved makt til langt inn på 1800-tallet og ble først formelt opphevet i 1842.

Utenrikspolitikk

Christian 6.s norgesreise
Innskrift i fjellvegg på den såkalte Herregårdsbakken i Larvik fra Christian 6.s norgesreise i 1733. Tekst: ANNO 1733: den 2. iunÿ kom og kong C6 [Christian 6.] til vort land og reiste riget om til lands og over wand. Hand med sig dronningen og markgrevinden hendes moder tog, og herfra hiem igien til Dannemarks rige drog den 7. sept: 1733.
Av .
Lisens: CC BY SA 3.0

Christian 6. var en fredelig konge. Han satset på en tilnærming til den gamle arvefienden Sverige, og en forbundsavtale ble inngått i 1734. I 1739 ble det lansert en idé i Sverige om å velge Christian 6.s sønn til konge i Sverige når svenskekongen døde, noe som ville lede til en nordisk union. I de følgende årene ble det arbeidet energisk for dette fra dansk side, men selv om planen fikk kraftig støtte fra den svenske bondestanden, lot den seg ikke gjennomføre.

Økonomi

Merkantilisme

Den økonomiske politikken under Christian 6. var preget av kameralismen, en tysk retning av merkantilismen som la stor vekt på jordbruk og økonomisk selvforsyning. Dette ledet til en økonomisk helstatspolitikk der danske og norske næringer i større grad enn tidligere skulle utfylle hverandre innenfor et felles marked.

Stavnsbånd

I 1733 innførte Christian 6. stavnsbånd for de danske leilendingene, det vil si at de ble bundet til å bli boende på det godset hvor de var født. Fra før hadde de allerede plikt til å arbeide for godsherren (hoveri). Hensikten var både å skaffe soldater til landmilitsen og arbeidskraft til godsene. Avsetningen fra godsene ble hjulpet ved at det i 1735 ble forbudt å importere utenlandsk korn til Danmark og det sørlige Norge.

Jernverk og glassverk

Allerede i 1730, like før Frederik 4. døde, hadde de norske jernverk fått monopol på leveranse av jern i Danmark og Norge. I 1739 ble Det kongelige oktroajerede Norske Kompagni opprettet for å utnytte skogens ressurser og fremstille trekull, tjære, glass og så videre. Kongen selv kjøpte andeler i kompaniet. Det kom mest ut av glassproduksjonen, og en norsk glassindustri så dagens lys. Det begynte med Nøstetangen ved Hokksund i 1741. Senere fulgte glassverk på Hadeland, i Hurdal og på Biri. I 1760 ble det forbudt å innføre fremmed glass til Danmark og Norge, man fikk altså et glassmonopol i tillegg til jernmonopolet og kornmonopolet. Men det var etter Christian 6.s tid.

Sykdom og død

Både kongen og dronningen var kronisk syke og sterkt opptatt av vidunderkurer, piller og årelating. I sine siste år visnet kongen bort uten at noen bestemt sykdom ble påvist. En magelidelse kom til, og 6. august 1746 døde Christian 6., knapt 47 år gammel.

Kunstnerisk portrett

  • Maleri (gruppeportrett sammen med dronning Sophie Magdalene, kronprins Frederik og prinsesse Louise) av Marcus Tuscher, begynnelsen av 1740-årene; Rosenborg Slot, København

Les mer i Store norske leksikon

Kilder og litteratur

  • Holm, Edvard (1903): 1699–1814, bind 5 i Johannes Steenstrup med flere: Danmarks Riges Historie, København
  • Johnsen, Oscar Albert (1925): biografi i Norsk biografisk leksikon, første utgave (NBL1), bind 2
  • Dyrvik, Ståle (1978): Den lange fredstiden 1720–1784, bind 5 i Cappelens Norgeshistorie
  • Bech, Svend Cedergreen (1979): biografi i Dansk biografisk leksikon, tredje utgave (DBL3), bind 3
  • Rian, Øystein (1987): «Pietistkongen», i Vera Henriksen med flere: Norges konger
  • Willemsen, Henrich (1992): Norske Reise anno 1733: Beskrivelse af Kong Christian 6. og Dronning Sophie Magdalenes rejse til Norge 12. maj–23. september, faksimileutgave av håndskrift, Herning
  • Johannessen, Finn Erhard: biografi i Norsk biografisk leksikon, andre utgave (NBL2)

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg