Hoveri, kaltes i Danmark den arbeidsplikt festeren (leilendingen) hadde på hovedgården; særlig utbredt fra 1600-tallet og ofte meget vilkårlig pålagt og til skade for utviklingen av et rasjonelt jordbruk. Lovgivningen grep etter hvert inn mot hoveriet; størst betydning fikk loven av 1850, som gav festeren rett til å slippe med en avgift og rett til å bli selveier ved å kreve festegården innløst. Hoveriet ble overført til Norge i unionstiden, men grep aldri om seg, og ble i Christian 5s Norske Lov sterkt avgrenset.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.