Hoveri kaltes i Danmark den arbeidsplikten som festeren (leilendingen) hadde på hovedgården.

Hoveri var særlig utbredt fra 1600-tallet og ofte meget vilkårlig pålagt, og til skade for utviklingen av et rasjonelt jordbruk. Lovgivningen grep etter hvert inn mot hoveriet. Størst betydning fikk loven av 1850, som gav festeren rett til å slippe med en avgift og rett til å bli selveier ved å kreve festegården innløst. Hoveriet ble overført til Norge i unionstiden, men grep aldri om seg, og ble i Christian 5s Norske Lov sterkt avgrenset.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.