Christiansborg - slott i København

Christiansborg. Bygningen for Danmarks regjering, Folketinget, høyesterett og kongelig representasjon på Slottsholmen i København. Tegnet av Thorvald Jørgensen. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /KF-arkiv ※.

Christiansborg.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Christiansborg, slott i København, på Slotsholmen sørøst for den eldste bykjernen, er i dag tilholdssted for flere av den danske statens øverste institusjoner — Folketinget, Højesteret, Statsministeriet og Rigsarkivet, men inneholder også kongelige representasjonslokaler. Slottsanlegget, som ligger der biskop Absalons borg ble oppført i slutten av 1160-årene og senere ble erstattet av Københavns Slot, var de danske kongers hovedresidens fra midten av 1400-tallet til 1794.

Forløperne — Absalons borg og Københavns Slot

Biskop Absalon i Roskilde, som var barndomsvenn av og senere nærmeste rådgiver for kong Valdemar 1 den store, fikk av kongen en holme ved fiskerlandsbyen Hafn på østsiden av Sjælland, og her bygde han omkring 1167 en borg med en kraftig ringmur dekket av tilhugde kalksteinskvadre. Forsvarsmuren ble etter hvert forsterket med to teglsteinstårn. Området innenfor ringmuren utgjorde omkring 2200 kvadratmeter; her lå borgherrens bolighus og kapell samt flere mindre driftsbygninger. Arkeologiske utgravninger på 1900-tallet har avdekket rester av borgen under det nåværende slottet og borggården. På landsiden vokste landsbyen og ble i løpet av senmiddelalderen til byen København, som regner biskop Absalon som sin grunnlegger.

Københavns Slot

Leonora Christina, gift med Corfitz Ulfeldt, satt 22 år som fange i Blåtårn (øverst til venstre i bildet), der hun skrev sin selvbiografi, Jammersminde.

Av /NTB Scanpix ※.

Den opprinnelige borgen på Slotsholmen ble erobret av tropper fra Hansaforbundet i 1368 og revet året etter, men allerede få år senere sto en ny borg ferdig på den gamles plass, oppført enten av kong Valdemar 4 Atterdag eller av den neste eieren, roskildebiskopen Niels Jakobsen Ulfeldt. Slotsholmen og borganlegget hadde skiftet eier flere ganger i løpet av 1200- og 1300-tallet, men kom fra 1417 i kongens eie og ble brukt som kongebolig fra 1443.

Det nye anlegget kom etter hvert kom til å romme flere av kongemaktens faste institusjoner som arkiv og skattkammer. Slottet ble om- og påbygd i flere omganger, blant annet med det store inngangstårnet Blåtårn (som i perioder også fungerte som statsfengsel), men holdt seg stort sett innenfor vollgraven som hadde omgitt den gamle borgen. Det var derfor en gammeldags, trangbodd, upraktisk og lite representativ kongebolig som fra omkring 1720 ble kraftig ombygd til et femkantet, fem etasjer høyt slott i barokkstil for kong Frederik 4 og sto ferdig i 1728. Slottet unngikk å bli rammet av den store bybrannen i København samme år, men ble revet bare tre år senere etter ordre fra Frederiks sønn og etterfølger på tronen, kong Christian 6.

Det første Christiansborg (1740—1794)

Christian 6 ga den tyskfødte offiseren og arkitekten Elias David Häusser oppdraget med bygging av det nye slottet. Forbildet var de monumentale barokkslottene som i de foregående tiårene var reist i Østerrike og flere sørtyske byer av arkitekter som Johan Lucas von Hildebrandt og Balthasar Neumann. Grunnsteinen ble nedlagt i 1733, og slottet sto ferdig til innflytting i 1740. Det var et firefløyet, seks etasjers lukket anlegg med sterke innslag av den nye rokokkostilen, som begynte å slå igjennom i Danmark på denne tiden. Dette kom særlig tydelig fram i interiørene, som for en stor del var de danske arkitektene Nicolai Eigtveds og Laurids de Thurahs verk. I nordvest og sørøst var slottet flankert av store bygninger, som rommet blant annet slottskirken og kanselliets (regjeringens) kontorer. Mot sørvest ble det anlagt en ridebane, og denne var omgitt av to lange sidefløyer med buet avslutning, som rommet henholdsvis det kongelige ridehus og hoffteateret. Hele anlegget ble avsluttet med en marmorbro over Frederiksholms Kanal i forlengelsen av slottets midtakse.

Det andre Christiansborg (1828—1884)

Hovedbygningen på det første Christiansborg ble ødelagt av brann i februar 1794, men slottets yttermurer og deler av innerveggene samt fløyene rundt ridebanen og de frittliggende bygningene som flankerte selve slottet ble reddet. Under byggearbeidene i 1730-årene hadde kongefamilien holdt til på Frederiksberg slott rett utenfor hovedstaden, men etter brannen i 1794 overtok kongen de fire adelspaleene i Frederiksstaden nordøst i byen — det nåværende Amalienborg — og bodde der etter en kort ombyggingsperiode.

Det var den danske arkitekten Christian Frederik Hansen som fikk æren av å tegne det nye Christiansborg etter brannen i 1794, men det kom til å ta tid før det nye slottet kunne tas i bruk. En ny bybrann i København i 1795 og krig med Storbritannia i 1801 og 1807 førte til utsettelser. Hansen hadde allerede i 1800 levert et prosjektutkast, som tok utgangspunkt i gjenbruk av de delene av slottet som ikke var totalskadet, men det var først i 1805 at arbeidet kunne settes i gang. Det nye anlegget, som var holdt i tidens dominerende klassisistiske stil, holdt seg innenfor rammen av det forrige slottets murer, og det fikk også den samme etasjeinndeling som forgjengeren. Det nye slottet ble imidlertid vesentlig mindre romslig enn det gamle, blant annet ved at fløyen mor ridebanen i sørvest ble åpnet og hovedinngangen dermed måtte flyttes til anleggets nordøstlige side, den nåværende Slotspladsen.

Det andre Christiansborg var klart for innflytting i 1828, men slottets funksjon som kongelig residens avtok utover på 1800-tallet: Kongene Frederik 6 og Christian 8 foretrakk Amalienborg som bolig, mens den siste oldenburger på den danske trone, Frederik 7, flyttet inn på Christiansborg da han overtok tronen i 1848. Deler av slottet ble etter hans død i 1863 fortsatt brukt til representasjon og innkvartering av utenlandske fyrstelige gjester. Den nye nasjonalforsamlingen Rigsdagen, som ble opprettet i forbindelse med den nye grunnloven i 1849, holdt sine møter her, og fra 1864 var slottet også tilholdssted for Højesteret, rikets øverste domstol.

Det ble en midlertidig pause i denne bruken da slottets hovedbygning nok en gang ble utsatt for brann i februar 1884. Det nå trefløyede bygningskomplekset ble totalskadet, men brannen utviklet seg heldigvis så langsomt at man rakk å redde ut mye av det verdifulle inventaret, samtidig med at brannmannskapene klarte å forhindre at brannen spredte seg til slottskirken og de andre omkringliggende bygningene.

Det tredje Christiansborg (1918/1928—dags dato)

Norges ambassadør Aud Kolberg hilser på Dronning Margrethe i Riddersalen under den årlige nytårskur for det diplomatiske korpsChristiansborg Slot, torsdag den 2. januar 2020.
Av /NTB scanpix.

Gjenoppbyggingen av Christiansborg etter den andre brannen kom også til å ta lang tid. Etter nesten tjue år med diskusjon om hva slags nytt slott man ønsket, og et betydelig antall innspill fra ineteresserte arkitekter, ble det 1904—1905 avholdt en arkitektkonkurranse om en ny bygning for Rigsdagen og andre sentrale statsorganer på slottets grunn. Den ble vunnet av Thorvald Jørgensen.

Det tredje Christiansborg, som fortsatt står, ble oppført i nybarokk stil i perioden 1907—1928. Den nylig avdøde kongen, Christian 9, hadde gitt klart uttrykk for at at han ikke hadde noe ønske om å flytte inn på det nye Christiansborg; hans sønn Frederik 8 rakk aldri å bestemme seg, og sønnesønnen Christian 10 brukte mer enn 10 år på å avgjøre at han han foretrakk å bli boende på Amalienborg. Rigsdagen (det nåværende Folketinget) flyttet inn i 1918, Højesteret fulgte etter i 1919, og de kongelige representasjonalokalene ble tat i bruk i januar 1928

I 1992 ble den gamle slottskirken nok en gang brannherjet, men fire år senere var den ferdig restaurert. I dag utgjør den, sammen med de to bevarte fløyene rundt ridebanen, de eldste bevarte delene av Christiansborg over grunnmursnivå.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg