Etiolert, om plante som har utviklet seg i mørke. Karakteristisk for etiolerte planter er blek farge, hvitaktige stengler og gule blad, fordi det ikke dannes klorofyll i mørke. Derfor har slike planter kort levetid. Foruten blek farge får de etiolerte plantedelene ofte annen form. Stenglene blir lange og tynne og bladene små og ofte skjellaktige, f.eks. hos poteter som skyter i kjelleren. Hos mange enfrøbladete, f.eks. gress og løk, forlenges især bladplaten og bladsliren. Plantedelene blir vanligvis bløtere når de utvikles i mørke (f.eks. stangselleri, asparges), fordi celleveggene blir tynne og cellene mer vannrike.

Etioleringen i mørke viser at plantenes morfologiske og anatomiske utvikling påvirkes sterkt av lyset. Lys virker bl.a. hemmende på cellestrekningen. Kortbølget rødt lys hemmer strekningsveksten hos stengler, mens langbølget rødt lys, såkalt mørkerødt, fører til etiolert vekst (som mørke). Vanlig hvitt lys inneholder tilstrekkelig kortbølget rødt lys til at det hemmer strekningsveksten. Det er nok at en plante får noen få minutter med svakt lys (hvitt eller kortbølget rødt) hver dag for å unngå etiolering. Planten er imidlertid fremdeles blek og må ha flere timer med godt lys hver dag for å få normal vekst og farge. Rødt og mørkerødt lys virker på planten ved at lyset absorberes av pigmentet fytokrom. Dette er mest typisk ved svakt lys. Med høyere lysintensitet vil blått lys, men også mørkerødt lys, ha en hemmende effekt på strekningsveksten og slikt lys hindrer da etiolering av stengler.

Etiolering har ofte økologisk betydning. Når f.eks. et frø spirer i mørke nede i jorden, får planten først en rask vekst slik at den hurtig når opp i lys, hvor den vokser langsommere, danner klorofyll og kan assimilere karbondioksid.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.