skogsnelle

Skogsnelle har 15 til 25 centimeter høye, ugreina vårstengler med sporehus samla i tette aksforma strukturer, strobili, i toppen. Vårstenglene har kun litt klorofyll og er brunlig grønne. Vårstenglene får ganske fort sidegreiner og de blir grønne. Sommerstenglene er 15 til 50 centimeter høye og gressgrønne. Greinene hos skogsnelle har sidegreiner.

I tillegg til sporer sprer skogsnelle seg med jordstengler som vokser 30–70 centimeter under jordoverflaten. Fra stenglenes leddknuter utvikles lysskudd, og ofte også knoller som er mer eller mindre kuleformet og måler cirka én centimeter i diameter. Knollene er lagringsorgan for reservenæring.

Engsnelle finnes i skog, beiter, hei og myr over hele landet.

Skogsnelle opptrer som ugress i plantefelt og skogplanteskoler, dessuten i beite der den gir et lite smakelig fôr, som vrakes av dyrene. På grunn av det store næringsforrådet i jordstengler og knoller, er skogsnelle vanskelig å bekjempe, både mekanisk og kjemisk.

• sneller
• karsporeplanter