Som følge av dommen i Snøkrabbe I-saken, søkte rederiet om dispensasjon fra forbudet for utenlandske fartøy å høste snøkrabbe på norsk kontinentalsokkel. Siden søknad og påfølgende klage ble avslått, reiste rederiet søksmål mot Staten ved Nærings- og fiskeridepartementet. Det hevdet at avslaget var ugyldig fordi Svalbard-traktatens artikler 2 og 3 bestemmelser om rett til likebehandling for fartøy og borgere fra traktatpartene gjelder på kontinentalsokkelen. Avslaget – som var basert på at bare norske fiskere kan delta i fisket – var følgelig i strid med denne retten. Rederiet fikk ikke medhold verken i tingretten eller i lagmannsretten. Høyesterett i plenum avsa dom i saken 20. mars 2023 hvor den enstemmig forkastet anken. Ved dommen i Snøkrabbe II-saken har Høyesterett avklart i norsk rett at Svalbardtraktatens bestemmelser i artiklene 2 og 3 om likebehandling av partenes borgere og fartøy ikke gjelder på kontinentalsokkelen utenfor 12 nautiske mils territorialfarvannet ved øygruppen. Konsekvensen er at bestemmelsene heller ikke får anvendelse i 200 mils fiskevernsonen.
I dommen foretar Høyesterett en grundig gjennomgang og presentasjon av prinsippene for traktattolkning, slik de følger av Wienkonvensjonen om traktatrett. Videre henvises det til en rekke avgjørelser fra Den internasjonale domstolen, og dens uttalelser om traktattolkning. Utgangspunktet for tolkningen av bestemmelsene i Svalbardtraktaten var i følge Høyesterett "...ordenes vanlige betydning i den sammenheng de inngår og i lys av hva traktaten gjelder og dens formål." (avsnitt 109). Disse elementene inngår i en enhetlig og samlet tolkningsprosess. Denne forståelsen skulle få betydning for adgangen til å tolke bestemmelsene dynamisk.
I Svalbardtraktatens artikkel 2 brukes begrepet "territorial waters". Et sentralt spørsmål for Høyesterett – slik argumentert av rederiet – var om dette begrepet kunne tolkes dynamisk slik at det også omfatter maritime soner som kom som følge av seinere rettsutvikling. Høyesterett angir – igjen med henvisning til praksisen fra Den internasjonale domstolen – vilkårene for slik tolkning. Utgangspunktet er at innholdet i en traktat skal fastlegges på grunnlag av betydningene ordene hadde på tidspunktet for traktatinngåelsen. Imidlertid åpnes det for en dynamisk tolkning – som innebærer at tolkningen tar hensyn til at ordene har endret innhold som følge av samfunns-utviklingen. Dette forutsetter i følge Den internasjonale domstolen at det dreier seg om traktater uten tidsbegrensinger og at det brukes ord eller begrep av generell eller generisk karakter. Da er det en presumpsjon for at partene mente at begrepet skulle utvikle seg i tråd med rettsutviklingen. Høyesterett kom til gjennom undersøkelser av ulike kilder at "territorial waters" ikke var et generisk eller generelt begrep. Begrepet hadde tvert imot allerede ved traktatinngåelsen fått et "rettslig kjerneinnhold" (avsnitt 215). Traktatens formål kan gi argumenter for å tolke traktatbestemmelser dynamisk, som ble særskilt framført av rederiet. Formålet framkommer av fortalen til traktaten som er å sikre Svalbards utvikling og fredelige utnyttelse – gjennom et rettferdig regime (avsnitt 190). Høyesterett fremhever at dette innebærer likebehandling med hensyn til næringsutøvelse – og ikke bare eksisterende rettigheter, men også framtidig ressurser. Høyesterett skriver at "... i den utstrekning Norges suverene rettigheter på kontinentalsokkelen er avledet av suvereniteten over Svalbard, vil det ikke være forenlig med ordningen med et rettferdig regime – equitable regime – at Norge alene høster fordelene av ressursene på sokkelen. Formålet med traktaten trekker i retning av rederiets tolkning. Men Høyesterett stopper der, og sier at formålet ikke gir noe entydig svar. I tillegg har domstolen flere ganger understreket at formålet ikke er et selvstendig tolkningsmoment som kan brukes uavhengig av ordlyden. Den kan ikke gi grunnlag for å fravike en klar ordlyd.
Høyesterett ble heller ikke overbevist av argumentet om at det vil være en anomali dersom traktatbestemmelsene ikke gjaldt i kyststatssonene utenfor 12 nautiske mil: Kyststaten vil ha større rettigheter i 200 mils sonen og på sokkelen enn innenfor territorialfarvannet. Havrettens system er det motsatte.
Dommen i norsk Høyesterett er selvsagt ikke rettslig bindende for de i overkant av 40 traktatpartene, som kan bringe tvisten inn for internasjonal tvisteløsning – mest sannsynlig Den internasjonale domstolen i Haag.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.