Lokalsamfunn, betegnelse for sted og sosialt miljø innenfor et mindre område.

Tidligere var det vanlig å regne lokalsamfunn som kulturelt ensartet og preget av sosial likhet; jfr. Gemeinschaft. Det siste er ikke alltid tilfelle i moderne lokalsamfunn med sammensatt næringsgrunnlag, der folk treffes gjennom et handelssenter, en skole eller andre organiserte tilbud.

«Levende lokalsamfunn» er en verdi med bred oppslutning i norsk politikk. På nasjonalt nivå er det uenighet om hvor mye dette skal få koste storsamfunnet i form av tilskudd til jordbruket og annet næringsliv. På lokalt nivå pågår det en kamp ikke bare om befolkningsgrunnlag og arbeidsplasser, men også for stedets selvbevissthet og selvrespekt. I den forbindelse er arbeid med lokalhistorie og kunstneriske uttrykk for lokal identitet viktig.

Lokalsamfunnets sosiale kontroll, eller tetthet, har sammenheng med at mennesker møter hverandre i flere ulike roller. Det kan ligge omsorg i tettheten, men også grunnlag for mistillit og sladder. Naboer opptrer som saksbehandlere, tjenestemenn i offentlige stillinger kan derved mistenkes for å forveksle sine verv med private interesser. Rykter og beskyldninger kan også ramme den som stikker seg frem, er kontroversiell eller utfordrer det uformelle makthierarkiet i lokalsamfunnet.

En slik gruppementalitet med lav toleranse for annerledeshet har fått navnet Janteloven (av Axel Sandemose) eller bygdedyret (av Tor Jonsson og senere Ingar Sletten Kolloen). Fenomenet er ikke spesielt for Norge, det er skildret i skjønnlitteratur, film og lokalsamfunnsstudier fra mange land.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.