tryneskilpadde

Tryneskilpadden kan oppnå en skallengde på 55 centimeter (kanskje til og med 70 centimeter) og en vekt på 20 kilo. Ryggskjoldet er rundt, hvelvet og dekket av en rynket, læraktig hud. Det underliggende beinskjoldet er ikke bare en flat plate som hos de nært beslektede bløtskilpaddene. De voksne mangler en kjøl langs ryggen. I likhet med havskilpaddene er forbeina utviklet som padleårer. Snuten er et kjøttfullt «grisetryne» med nesebor på sidene av spissen. Forbeina har to klør og bakbeina har velutviklet svømmehud. Beina er mørke på forsiden og lyse på baksiden. Ryggskjoldet er grått til olivengrønt, mens bukskjoldet er kremhvitt. Ofte har den en rekke med hvite flekker langs nedre kant av ryggskjoldet. Dessuten har den en hvit flekk bak hvert øye. Hannen har lengre hale enn hunnen.

Arten er den eneste gjenlevende representant for en familie som var artsrik i tertiær og hadde en vid utbredelse i Nord-Amerika, Europa og Øst Asia. Cirka 90 prosent av dagens bestand av tryneskilpadde finnes sør på Ny-Guinea, mens 10 prosent lever i nordvestlige deler av Northwest Territory, Australia.

Den er sterkt, men ikke utelukkende knyttet til vann. Man finner den i sakteflytende elver, innsjøer og laguner med bløtbunn. Den kan også til en viss grad tåle brakkvann og kan finnes i estuarier.

Tryneskilpadden er klassifisert som sterkt truet på International Union for Conservation of Natures rødliste. I perioden 1980 til 2010 gikk bestanden på Papua Ny-Guinea tilbake med 57 prosent. Den australske bestanden har imidlertid vært mer stabil de siste tjue årene. Det er estimert at det i slutten av 1990-årene årlig ble samlet 1,5 til 2 millioner egg i Papua Ny-Guinea. Eggene blir brukt som menneskeføde eller for klekking og salg på hobbydyrmarkedet. I tillegg rammes arten av habitatødeleggelser.

På grunn av forbeinas utforming svømmer den ikke som andre ferskvannsskilpadder, men beveger seg på samme måte som havskilpaddene med samtidig bevegelse av forlemmene. Arten er kjent for å kunne være svært aggressiv, bite kraftig og kan påføre offeret dype sår.

Tryneskilpadden er altetende. Frukten av fiken og skruepalmer, som faller i vannet er populær føde. Blad, stilker, røtter og frø av vannplanter er også viktige næringsobjekter. Av animalsk føde forsyner den seg med snegler, insekter, krepsdyr og små fisk.

Arten reproduserer i tørketiden (september til november). Hunnen oppsøker elvebredder med mye sand og legger de 15 til 30 eggene i grunne groper. Sannsynligvis blir avkommets kjønn bestemt av hvilken temperatur eggene utvikler seg under. En stor andel av populasjonens egg klekkes samtidig, utløst av miljøfaktorer som oversvømmelser eller fall i lufttrykket. Den synkrone klekkingen bidrar til at hver enkelt unge har større sjanse til å overleve ventede predatorer enn om klekkingen hadde vært mer spredt. Nyklekte unger har en skallengde på 57 millimeter, og de har en kjøl langsetter ryggen. De vokser sakte. Hannen blir kjønnsmoden cirka 16 år gammel, og hunnen ved en alder på 18 år eller mer.

• skilpadder