klaffeskilpadder

Hos de fleste artene er ryggskjoldet 10 til 15 centimeter. Et unntak er slekten Staurotypus, som kan bli inntil 30 centimeter lang. Ryggskjoldet er mer eller mindre hvelvet med en markert kjøl langs miden. Normalt er artene ensfarget svarte, brune, grønne eller gule. Noen arter har tydelige striper på hode og hals. Hunnen er vanligvis større enn hannen, mens hannen har lengre hale. Lemmene er utviklet for å kravle rundt på bunnen av dammen, men de har alltid noe svømmehud. Artene har bevegelige klaffer på bukskjoldet, slik at de kan lukke seg inne i skallet.

Utbredelsen er begrenset til Amerika, der de lever i sakteflytende ferskvann, som regel med mudderbunn og rikelig vegetasjon. De kommer på land for å legge egg, og noen voksne tilbringer også vinteren i underjordiske hulrom på land. Flere arter har moskuskjertler ved kanten av skjoldet, som utskiller et illeluktende sekret dersom de blir forstyrret.

Klaffeskilpaddene er hovedsakelig rovdyr, som lever av vannlevende insekter, krepsdyr, muslinger, marker, amfibier, små fisk og stundom åtsler.

Et normalt kull består av cirka fire egg med harde skall. De legges sent om våren eller tidlig på sommeren. Unger som klekkes sent om høsten kan overvintre i underjordiske reir.

Et medlem av denne familien er den eneste skillpade vi kjenner til som viser omsorg for sitt avkom. Hos den nordamerikanske arten gul mudderskilpadde Kinosternon flavescens tilbringer hunnen ofte en viss tid i reiret etter egglegging. Dette oppholdet kan vare fra noen timer til 38 dager. En mulig forklaring kan være å beskytte eggene mot predasjon fra slanger.

• skilpadder