havlærskilpadde

Havlærskilpadde er en reptilart som er det eneste medlem i familien havlærskilpadder (Dermochelyidae) i ordenen skilpadder. Den er den største skilpaddearten og den fjerde tyngste nålevende reptilart. Den kan bli over 2,5 meter lang og veie inntil 700 kilogram. Arten mangler et beinpanser og har en læraktig hud med små beinplater innkapslet i huden. Det flate ryggskjoldet har syv opphøyede kjøler i lengderetningen. Forlemmene er store, avlange luffer, baklemmene er kortere, brede luffer. Føden består først og fremst av maneter. Havlærskilpadden legger egg på tropiske sandstrender mellom 20 grader nord og 20 grader sør. Arten svømmer vidt omkring i alle varme hav, men blir stadig sjeldnere og regnes som sårbar. Den tåler kaldere vann enn andre marine skilpadder, og den kan i blant bli observert i norske farvann.

Faktaboks

også kjent som:

Dermochelys coriacea; engelsk: Leatherback sea turtle

Beskrivelse

Havlærskilpadden er verdens største nålevende skilpadde og verdens fjerde tyngste reptil (etter tre krokodiller). Ryggskjoldet blir vanligvis mellom 1.8 og 2.2 meter langt og vekten av den voksne skilpadden mellom 250 og 700 kilogram. Større individer forekommer, men opplysninger om angivelig skjoldlengde på 256 centimeter og vekt på 916 kilogram er trolig basert på en feil. Det siste eksemplaret som ble veid i Norge var på cirka 300 kilogram. De flate forluffene kan bli inntil 2.7 meter lange og mangler klør. Bakluffene er brede og korte. Det flate ryggskjoldet er hydrodynamisk dråpeformet, bredt foran og tilspisset bakover. Arten mangler et beinpanser, men ryggskjoldet er dekket av en tykk, læraktig hud med små, innleirede beinplater. Sju langsgående opphevede lengdekjøler strekker seg bakover ryggen.

Av farge er den brun eller svart, ofte med små uregelmessige hvite eller lyst rødlige flekker. Bukskjoldet er hvitt eller kremfarget. Snuten er butt, og halsen er kort og kan ikke trekkes helt inn under skjoldet. Overkjeven har tre dype innhakk som atskiller to tannaktige framspring. Underkjeven har ett tannaktig framspring. Halen er kort. Hos hannen når den lengre enn bakbeina, mens den hos hunnen er halvparten så lang.

Utbredelse

Arten har den videste utbredelse av alle marine skilpadder og beveger seg nærmere polene enn noen av de andre, selv om den først og fremst har tilhold i tropiske og subtropiske farvann. Unge individer er mer knyttet til tropene enn de voksne. Yngleområdene ligger mellom 20 grader nord og 20 grader sør. Den globale bestanden består av sju delpopulasjoner. Disse er: Stillehavet (østlig og vestlig), Det indiske hav (nordøstlig og sørvestlig) og Atlanterhavet (sørøstlig, sørvestlig og nordvestlig). Utbredelsen mot nord strekker seg til Alaska, British Columbia, Labrador, Storbritannia, Norge og Japan. Mot sør finnes den til Chile, Argentina, Kapp det gode håp. Australia og New Zealand. I Middelhavet opptrer den sporadisk. De viktigste yngleområdene ligger i Gabon, Trinidad og Fransk Guiana. Den kan foreta lange vandringer. Den følger for eksempel Golfstrømmen mot nord på jakt etter maneter og registreres regelmessig langs hele norskekysten.

Habitat

Havlærskilpadden er først og fremst knyttet til åpent hav, hvor den vandrer over store områder. Et individ svømte for eksempel 20 000 kilometer på 647 dager. Den jakter gjerne på dypere vann om dagen, høyere oppe i vannmassene om natten. En gang i blant kan man også finne den på grunnere vann, i bukter og estuarier. Ynglestrendene er som regel flate med myk sand. Det synes som den unngår ynglestrender som er beskyttet av korallrev.

Status

Den globale bestand er vurdert som sårbar. I 1980-årene ble bestanden av hunner beregnet til 115 000, mens den i dag er redusert til 26 000-54 000. Fire av de sju delpopulasjonene er vurdert kritisk truet: Stillehavet øst og vest, Det indiske hav sørvest og Atlanterhavet sørvest. Arten blir beskattet av mennesket, selv om kjøttet oppgis å være mindre velsmakende. Eggene er imidlertid ettertraktet, og naturlige predatorer spiser både egg og unger. Plastforurensning er en stor trussel mot arten, og det er funnet mange døde eksemplarer med magen full av plast. Andre trusler er bifangst ved fiske, kollisjon med båter og kunstig belysning som forstyrrer orienteringssansen til nyklekte unger, så de ikke finner korteste veg mot sjøkanten.

Levevis

Havlærskilpadden har flere tilpasninger til liv i kaldt vann, og en havtemperatur på 6 grader Celsius ser ut til å begrense utbredelsen. Det har blitt målt en indre kroppstemperatur hos arten som har vært 18 grader høyere enn vannet omkring. Gjennom aktiv bruk av musklene produserer den varme, og den avgir svært lite varme til omgivelsene. Den har mye brunt fett på kroppen, og flere motstrømprinsipper i blodsystemet bidrar til å holde kroppstemperaturen oppe. For å opprettholde temperaturen i kaldt vann, holder den seg i konstant bevegelse. Den er en god dykker som normalt tilbringer 3 til 8 minutter under vann, men den kan overleve 70 minutter neddykket. I tillegg kan den dykke helt ned til en dybde på 1280 meter.

Føde

Arten er altetende, men maneter spiller en viktig rolle i dietten, og den følger manetenes nordlige drift i havet om sommeren. En av grunnene til spesialiseringen på bløte maneter er at den har relativt svake kjever. Det er lett å forveksle maneter med drivende plast i havet, og denne type forurensning har vært fatal for mange havlærskilpadder. I mindre grad kan den spise blekkspruter, kråkeboller, krepsdyr, kappedyr, snegler fisk og alger (både fastvoksende og drivende).

Reproduksjon

Havlærskilpadden yngler til forskjellige tider nord og sør for ekvator. I det nordvestlige Atlanterhavet legger den egg fra april til november. I Gabon, Afrika skjer egglegging fra oktober til april. Den deler ofte ynglestrand med andre marine skilpadder. Hunnen kommer inn fra sjøen om natten og graver reirgrop over merket for høyvann. Kullet består av 110 (50-170) egg, kulerunde med hvitt, bløtt skall og en diameter på 49-65 millimeter. Hver hunn kan komme tilbake og legge nye kull 3-6 (opptil 9) ganger i løpet av sesongen, med gjennomsnittlig 9 dager mellom hvert kull. Ungene klekkes etter 55-75 dager, og temperaturen under utviklingen avgjør avkommets kjønn. Nyklekte unger er mørkebrune eller svarte med hvite eller gule kjøler på ryggskjoldet og langs kanten av luffene. Ryggskjoldet måler 56-63 millimeter, og ungene veier i gjennomsnitt 46 gram. Hunnen legger egg hvert andre eller tredje år, mens hannen er klar for paring hvert år.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer (1)

skrev Lars Unar Larsen Vegstein

Hei! Det heter at havlærskilpadden er den tyngste krypdyrarten. I artikkelen om krokodiller står det at de er de er tyngst (strengt tatt står det størst, men det går vel ut på det samme). Så: Hvilken art er egentlig størst blant reptilene?

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg